Mia Paulsen, Fontene

mia.paulsen@lomedia.no

Det sier seniorrådgiver Heidi Wyller, som på en Fafo-frokost i dag kommenterte en fersk rapport av forsker Hilde Haualand. Rapporten Straffet og isolert dokumenterer rystende forhold i norske fengsler for hørsels- og funksjonshemmede.

Utestengt

Haualand forteller at mange av fengslene rett og slett ikke er tilgjengelige for bevegelseshemmede.

I andre fengsler er funksjonshemmede utestengt fra aktiviteter som skal bidra til rehabilitering fordi byggene er utilgjengelige. Noen er for eksempel utestengt fra skoletilbudet.

En ekstra straff

Innsatte blir sittende isolert fordi arenaene for felles aktiviteter ikke er tilgjengelige. Isolasjon er en mye brukt straffemetode i norske fengsler, og Norge er blitt kritisert gjentatte ganger for sin bruk av isolasjon.

Men i disse tilfellene skjer isolasjonen fordi den innsatte er funksjonshemmet. Det blir en ekstra straff.

Noen funksjonshemmede blir satt i fengsler med høyere sikringsnivå enn de er dømt til fordi soningsforholdene for funksjonshemmede er bedre der.

Klager til ombudet

– Dette er ekstremt ubehagelig lesning, og det er vanskelig å fatte at dette skjer i Norge, sa Heidi Wyller da hun kommenterte rapporten.

Hun forteller også om klagesaker til ombudet fra denne gruppa.

En innsatt mann hadde kateter i tre måneder, og da fengselet til slutt skulle ta det ut, måtte de rive og slite for å få det løs. En annen mann måtte sitte en uke i ståstol.

Ødelegger helsa

Innsatte Haualand har intervjuet forteller også at soningen gjør det umulig for dem å opprettholde helsa.

Noen får ikke den treningen de må ha for å holde seg på samme nivå, eller de får ikke nødvendige hjelpemidler. Helsa blir markert dårligere etter fengselsoppholdet.

Andre får ikke de medisinene de trenger, eller ikke i rette doser. Medisiner som regnes som vanedannende blir fjernet uansett årsak til at den innsatte står på den bestemte medisinen.

Rapporten omfatter ikke psykisk utviklingshemmede, men Norsk forbund for utviklingshemmede regner med at 10 prosent av innsatte har en lettere utviklingshemning. Også for denne gruppa er det problematiske sider ved soningsforholdene.

Utfordring

Statssekretær Terje Moland Pedersen i Justisdepartementet innrømmer at fengselsvesenet har en utfordring når det gjelder soningsforholdene til funksjonshemmede. Han lover at rapporten til Haualand skal følges opp.

– Vi tar kritikken svært alvorlig, og for regjeringen er det helt sentralt å gi et likeverdig tilbud til funksjonshemmede innsatte i fengslene, sier han.

Moland understreker at funksjonshemmede ikke skal ha et tyngre eller strengere regime på grunn av sin funksjonshemning, og at de har samme rett til helsetjenester og hjelpemidler fra Nav innenfor murene som utenfor.

– Ansatte plikter å hjelpe

Mange av fengselsbygningene er gamle og vanskelige å tilrettelegge. Men:

– De ansatte i kriminalomsorgen har et viktig ansvar for å tilrettelegge slik at funksjonshemmede får det samme tilbudet som andre innsatte når det gjelder opplæring og andre tilbud. Dette plikter de, understreker Moland Pedersen.

Han understreker også at det er mulig å søke om soning i institusjon eller med elektronisk kontroll.

Ser på utdanningen

Justisdepartementet samarbeider med Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeidsdepartementet om løsninger for å bedre forholdene.

Også utdanningen til kriminalomsorgen er under vurdering.

– Vi ser på utdanningsløpet til fengselsbetjentene. Sånn kan vi ikke ha det, sier ekspedisjonssjef Marianne Vollan i Justisdepartementet.