Eirik Dahl Viggen, Fontene

eirik.dahl.viggen@lomedia.no

Hele 82 prosent av barnevernsarbeiderne og 56 prosent av skoleansatte ønsker seg økt kunnskap om tvangsekteskap og familier preget av ekstrem kontroll. Det er blant funnene i rapport fra NTNU samfunnsforskning.

Ifølge Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet lever over 300 barn og unge under forhold som kan beskrives som ekstremt kontrollerte.

Kontrollen er pålagt av foreldrene som vil hegne om familiens ære, ifølge forskerne ved NTNU.

– Det begynner ofte med en vanlig, streng oppdragelse og ender opp med en ekstrem kontroll som inneholder psykisk og fysisk vold, sier seniorforsker Gry Mette D. Haugen ved NTNU Samfunnsforskning til forskning.no.

For jentene skrus kontrollen kraftig opp fra den dagen de har sin første menstruasjon. En av jentene de snakket med måtte fra hun kom i puberteten sove i samme seng som moren.

Faglig ubehag

Forskerne bruker begrepet æresrelatert ekstrem kontroll om fenomenet. Av de barnevernansatte som deltok i undersøkelsen, var 43 prosent godt kjent med begrepet. Men ikke alle var enig i ordbruken. Å innlemme æresbegrepet kan oppfattes som både krenkende og dømmende på mennesker med annen etnisk bakgrunn en norsk, påpekte flere.

Mye tyder likevel på at æresrelatert kontroll inneholder noe vesensforskjellig fra sosial kontroll, slik det ellers er brukt i litteraturen, påpeker forskerne.

Slik Fontene skrev om i nummer 2 (Den fremmede), har et betydelig flertall av sakene om ekstrem kontroll opphav i etniske minoritetsmiljøer. Politiet arbeider også målrettet inn mot minoritetsmiljøer, blant annet med utgangspunkt i lovverket mot tvangsekteskap.

Flere hundre internflyktninger

Noen lykkes i å bryte ut av kontrollen, men prisen er et liv på flukt. Rundt 160 barn bor på hemmelig adresse, ifølge tall fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Strafferammen for å komme med drapstrusler er tre års fengsel, for tvangsekteskap seks års fengsel. Likevel får trusler og utøvelse av ekstrem kontroll på egne barn få juridiske konsekvenser for foreldrene.

Siden loven mot tvangsekteskapet kom på plass i 2003, har det falt dom i bare fire saker. Det til tross for at Kompetanseteamet og organisasjonene som arbeidet mot tvangsekteskap mottar flere hundre henvendelser i året.

– Det er nesten umulig å få en datter eller en sønn til å anmelde sin familie, sier Gerd Fleischer, som leder Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (Seif).

Seif har siden 1990-tallet bistått rundt 500 unge på flukt fra æresvold og tvangsekteskap i Norge.

Straffrihet

– Når de unge nekter å vitne, har ikke politiet noen sak selv om de skulle gå til offentlig anmeldelse, sier Gerd Fleischer.

– Hva synes du om å bruke så mye tid på å hjelpe unge på flukt mens hundrevis av folk som har mishandlet dem og truer med å drepe dem slapper av hjemme, uten konsekvenser?

– Det ideelle ville vært at alle ble straffet. Men fokus må være på de unge, hva de vil. Så gjør vi det vi kan, litt etter litt.

At ditt eget barn flykter fra deg må være noe av det vondeste en forelder kan oppleve, mener Fleischer. Det vil etter hvert skape en holdningsendring, tror hun.

Seig materie

Mer holdningsskapende arbeid blant barn og foreldre er en av anbefalingene fra NTNU-forskerne. Alle unge bør kjenne til barnekonvensjonen og menneskerettighetene, mener de.

– De slår inn åpne dører, det er jo det vi har drevet med i 15 år. Overfor foreldrene er slikt opplysningsarbeid en svært treg masse, har det vist seg. Men blant de unge går jungeltelegrafen. Når noen får hjelp, sprer det seg raskt, sier Fleischer.