Advarer mot faglig midtlinje

I 1992 gikk danskene fra å ha en egen sosialpedagogutdanning til å ha en generalistutdanning for alle pedagoger. Forbundsleder Benny Andersen mener barna har blitt taperne.
05.10.2011
15:21
16.12.2013 17:12

Lederen for FOs danske søsterforbund Socialpædagogerne ser med bekymring på debatten om utdanningene til helse- og velferdstjenestene som pågår i Norge.

– Det er ingen god løsning. Vi har et generaliststudium som omfatter alle som skal arbeide i barnevernet, barnehagene og i skolene. De nyutdannede har på ingen måte tilstrekkelig kompetanse til å jobbe i barnevernet, eller på de andre feltene for den del, hevder han.

Mister spesialisering

Andersen støtter seg til en fersk undersøkelse som viser at over 80 prosent av lederne i det danske barnevernet mener at nyutdannede pedagoger ikke har den kompetansen som skal til for å gjøre jobben.

Nå samarbeider lederne og de tillitsvalgte for å få et påbyggingsår, hvor studentene gjennom praksis og undervisning fordyper seg innen ett felt.

Før sammenslåingen av utdanningene hadde danskene en utdanning for førskolelærere og lærere på skolefritidsordningene, og en felles utdanning for barnevernpedagoger og vernepleiere. Utdanningene var på tre og et halvt år.

– Det siste året spesialiserte vi oss innen det feltet vi ville arbeide.

Etter sammenslåingen er alle fire utdanningene slått sammen.

– Det er ikke plass til spesialisering i et slikt system. Det krever en helt annen kompetanse å arbeide i barnevernet enn i en skolefritidsordning. Derfor må utdanningene utvides til fire og et halvt år, med en fordypning innen ett felt det siste året, framholder Andersen.

Han understreker at sakene i barnevernet har blitt mer komplekse de siste årene.

– Derfor er det faglig uforsvarlig at vi ikke har en spesialisering.

Økonomisk motivert

Andersen tror at det er utsiktene til økonomisk innsparinger som ligger bak myndighetenes ønske om å slå sammen utdanningene i Norge.

– Generalistutdanninger er billig. Sett fra utdanningsinstitusjonenes ståsted er det mer effektivt og besparende, men det er ingen faglig eller kvalitetsmessig vinning for dem som trenger tjenestene, framholder Andersen.

Et faglig argument for å slå sammen utdanningene i Danmark var at det ville styrke samarbeidet på tvers av profesjonene.

– Tverrfaglig innsats er en forutsetting for å gjøre en god jobb med brukerne, men det krever at det er dyktige fagfolk på ulike områdene. Da kan man ikke legge seg på en faglig midtlinje.

Merkes i lommeboka

Andersen forteller at de danske sosialpedagogene har sakket akterut lønnsmessig etter at utdanningssystemet ble endret. Før 1992 tjente sosialpedagogene 3 000 mer i måneden enn førskolelærerne. I dag er lønnsforskjellen krympet til mellom 800 til 1 000 kroner.

– Samfunnet betaler for spesialytelser. Vi har ikke lenger en kompetanse som skiller seg ut. Derfor er det ikke bare brukerne som vil tjene på at utdanningen utvides med ett år, hevder Andersen.

Fra fag til metode

Andersen råder FO til å stå fast på linjen med å beholde selvstendige profesjoner i møte med Kunnskapsdepartementet.

– Sosialpedagogfaget kan endres fra å være et fag til å bli en metode i sosialt arbeid. Det har skjedd i Sverige etter at sosialpedagog utdanningen ble tatt opp i sosialarbeiderutdanningen, hevder Andersen.

Han viser til at det er ulike trender i Europa når det gjelder synet på utdanning.

– I Tyskland og Russland diskuterer de nå behovet for større grad av spesialisering. Der er sosialpedagogutdanningen allerede et eget fag, men de ser behovet for ytterligere spesialisering, påpeker Andersen.

Socialpædagogerne har 36 000 medlemmer, hvorav nærmere 90 prosent har spesialisering innen sosialpedagogikk. Forbundet har også medlemmer som jobber på institusjoner for barn- og unge. De er knyttet til Socialpædagogerne gjennom arbeidsplassoverenskomster.

05.10.2011
15:21
16.12.2013 17:12