Å overleve reformene

Velferdsstatens ansatte stresser med måloppnåelse, klientene med arbeidslinja. Har de siste årenes reformiver rokket ved velferdsstaten?
24.11.2010
19:03
16.12.2013 14:43

eirik.dahl.viggen@lomedia.no

Fem svære reformer har rullet ut over velferdsstaten de siste årene: Sykehusreformen, barnevernreformen, Nav-reformen, pensjonsreformen, samhandlingsreformen. Hvordan har de endret grunnpillarene i velferdsstaten?

Arne Backer Grønningseter og Inger Lise Skog Hansen ved Fafo undersøkte det. De leste 63 NOUer og 47 stortingsmeldinger. De fant seks tendenser, som de presenterte på FO-kongressen i Trondheim i dag.

Skjerpet arbeidslinja

For det første har arbeidslinja blitt skjerpet siden velferdsmeldingen i 1995. Arbeidslinja nevnes selv i meldingene om barnevernet og kriminalomsorgen. Arbeid framstilles i disse meldingene som en plikt og et gode.

Over den samme 15-årsperioden forsvinner sosialbegrepet mer og mer ut av de offentlige dokumentene. Sosialdirektoratet forsvinner og blir Helsedirektoratet. Arbeids- og sosialdepartementet blir til Arbeidsdepartementet. Det er symptomatisk, mener Fafo-forskerne.

FO-erne spiller også en rolle. Statssekretær i Arbeidsdepartementet, Gina Lund (Ap), formulerte det slik i sin hilsningstale til FO-kongressen:

– Kvalifiseringsprogrammet i Nav er en kjempesuksess. Jeg takker FOs medlemmer for deres bidrag til å utvikle metodikken i arbeidsevnevurderingen, sa Lund.

"Insentiver"

Insentiv – et fremmedord som er blitt populært i akademia de siste 15 årene. På sosialfeltet er det overfor brukerne innført en insentivtankegang som skal mobilisere til arbeid. For eksempel i pensjonsreformen og i Navs kvalifiseringsprogram for langtidsmottakere av sosialhjelp er det bakt inn mer generøse ytelser til dem som strekker seg for å ha en tilknytning til arbeidslivet.

Brukernes inntog

Begrepet ’bruker’ gjør for fullt sitt inntog med Nav-reformen fra 2004. Brukermedvirkning, individuell plan og samarbeid med brukerorganisasjoner tillegges stor vekt. Men uten å problematisere spenningene mellom brukermedvirkning og profesjonenes krav om spesialisering og kompetanseheving, påpeker forskerne.

Kvalitet og evidensbaserte tjenester

De offentlige dokumentene snakker mer og mer om kvalitet. Men hva er det, spør forskerne. En måte det kommer til uttrykk på er gjentatte formuleringer om kunnskapsbaserte tjenester og krav om at effektene av tiltak må kunne måles vitenskapelig. Kravet om bevist effekt - evidens - blir innført gjennom anbudssystemet.

Fusjoner og pålagt samarbeid:

Nav er en fusjon mellom to statlige etater og en del av de kommunale sosialtjenestene. Samhandlingsreformen betyr et enda mer forpliktende samarbeid mellom ulike nivåer av forvaltningen.

Nye ytere

Siden Bondevik I-regjeringen har man lagt mer vekt på frivillige organisasjoner som tilbydere av velferdstjenester. Dessuten mer vekt på familien som omsorgsyter. Både Arbeiderpartiet og SV har fulgt opp signalene fra Bondevik.

I sum: Rokker ikke pilarene

Reformiveren rokker ifølge Grønningsæter og Hansen likevel ikke ved grunnpilarene i velferdsmodellen: Tjenestene gjelder alle (universialisme), arbeidslinja, generøs dekning ved inntektsbortfall, offentlig finansiering av ytelsene, og at modellen er likhetsorientert og omfordelende gjennom skattesystemet.

De problematiserer likevel hvor avhengig den norske velferdsmodellen er av tillit. Tilliten er avhengig av om store grupper i samfunnet opplever å være omfattet av godene, påpekte Hansen. Hvis ikke vil flere og flere søke mot individuelle løsninger, advarte Grønningsæter, som er tidligere leder av Norsk sosionomforbund, NOSO.

– Her spiller FO en viktig rolle, med å holder oppe en god diskusjon om hvordan en skal lykkes i å bevare tilliten til velferdsstaten, avsluttet Grønningsæter.

24.11.2010
19:03
16.12.2013 14:43