50 år med fag og fack

Ødelagt av institusjonene, nedleggingstruet av reformer, ansett som usolidariske strebere av LO. Mot alle odds feirer vernepleierne 50 år som sterk, stolt og endringsvillig profesjon.
05.12.2012
19:51
16.12.2013 21:10

solfrid.rod@lomedia.no

350 vernepleiere er nå samlet til 50-årsjubileum på Gardermoen.

Vernepleierutdanningen vokste fram som protest mot fryktelige forhold i den såkalte åndssvakeomsorgen og en erkjennelse av at ingen annen profesjon hadde tilstrekkelig kompetanse.

Den har vært nedleggingstruet mange ganger, seinest i fjor.

– Vi har vært sett på et misfoster og en anakronisme. Men vår etiske forankring og vårt holistiske perspektiv har vist seg å være godt egnet både for dagens og morgendagens tjenester, fastslo Bjørn Horndalen, forfatter av «Ideologi, Fag og Virkelighet», da han i dag dro forsamlingen gjennom den tidlige historien.

Startet på Emma Hjort

Han mener vernepleieren alltid har vært mer flerfaglig og tverrfaglig enn andre profesjoner.

Det hele startet i april 1961 da den treårige vernepleierutdannelsen på Emma Hjorths hjem i Bærum skulle åpnes.

– Sosialministeren ble spurt dagen før. Han visste nok ikke helt hva han var med på, sa Horndalen.

Han kaller Ole B. Munch «vernepleierutdanningens far». Han var psykiater ble tilsatt som overlege ved Emma Hjort i 1946.

Fylle et tomrom

Munch mente det var for mye moral, hygiene og rutiner. Det ville han gjøre noe med. Munch begynte umiddelbart en intern opplæring av personalet, som etter hvert førte fram til den treårige fagutdannelsen i 1961.

– Han så at den passive oppbevaringen manglet en helhetlig forståelse, og ønsket seg et selvstendig og flerfaglig yrke, som skulle fylle et tomrom, sa Horndalen.

Møkkete hender

Han pekte på at det allerede i Munchs visjon ble lagt vekt på personlig egnethet, bevissthet og etisk refleksjon, elementer som fortsatt er viktige i vernepleiernes ideologi og identitet.

– Og så har vi aldri vært redde for å bli møkkete på hendene. Det er en metafor å huske på i dag når akademiseringen tar tak i oss, sa Horndalen.

Om vernepleierne ikke har vært redde for møkk på hendene, manglet de likevel skitt under neglene da de ville inn i LO, fortalte historiker Jan Messel da han snakket om vernepleiere og fagorganisering.

Usolidariske strebere

På LO-kongressen i 1965 advarte daværende LO-leder Konrad Nordahl mot at det varslede utdanningssamfunnet ville medføre at en helt ny mennesketype ville banke på LOs dør. En mennesketype som, ifølge Nordahl, var uten fellesskapsfølelse utover sin egen gruppe, en gjeng usolidariske strebere.

Nordahl var likevel tilhenger av å slippe inn nye grupper. Han mente, ifølge Messel, at LO måtte være heroisk og sette idealene til side for å få flere medlemmer.

Etter at sosionomene slapp inn i 1971 og barnevernpedagogene i 1980, var det litt lettere for vernepleierne da de kom med i 1985. Men også da var det motstand, særlig i Kommuneforbundet.

Ikke redde for å være små

Også innad i Norsk Vernepleierforbund var det motstand mot LO-organisering, men de fleste mente at LO i ryggen ville gi dem en helt annen styrke både i lønnsforhandlinger og i helse- og sosialpolitikken.

– Det er interessant at sosialarbeidere alltid har stått til venstre politisk. Med Britt Unni Arntsen (tidligere leder av vernepleierforbundet, red.anm.) har de hatt den eneste AKP-eren som har vært forbundsleder i LO, sa Messel.

Også da de tre forbundene slo seg sammen til FO i 1992 inntok vernepleierne en pragmatisk holdning.

– Oftest er det de små er redde for å bli spist opp i sammenslåinger. I FO var det omvendt. Barnevernpedagogene og vernepleierne var klare klokka 12 om formiddagen 19. november 1992, og måtte vente i nesten seks timer på sosionomene. Hos vernepleierne var skepsisen nesten fraværende, fastslo Messel.

Synkende organisasjonsgrad

Han avsluttet med det han selv kalte en stor utfordring: I 1992 var 90 prosent av vernepleierne her i landet organisert i FO. I 2010 hadde andelen sunket til 60 prosent.

– Hvor lenge kan dere kalle dere et profesjonsforbund? Hva hvis bare halvparten av alle vernepleiere er medlem, er dere da et profesjonsforbund?

Menneskerettighetsprofesjon

Konstituert FO-leder Mimmi Kvisvik hyllet vernepleierne som garantister for livskvalitet og selvstendighet.

– Dere er en menneskerettighetsprofesjon, dere er samfunnsendrere, sa Kvisvik.

– Programmet på denne konferansen viser hvilken mangfoldig profesjon dere har utviklet dere til, sa Kvisvik, og viste til parallellseminarer om psykisk helse, seksualitet, internasjonale prosjekter, bosituasjonen for utviklingshemmede, idrett og deltakelse og arbeid med demente.

Tett på politikken

Kvisvik forsikret at FO er tett på politikere og byråkrater som jobber med utredninger og stortingsmelding om utviklingshemmedes levekår.

Leder for vernepleierne i FO, Tone Faugli, utdypet dette i sin tale.

– Det er et politisk fokus nå som ikke har vært der siden ansvarsreformen, mente Faugli.

Hun beskrev vernepleieren som trygg og tilpasningsdyktig. Ung, men ikke pubertal. En profesjon som har definert seg på nytt før, og som må gjøre det hele tida.

Må kjempe for plassen

Et profesjonsnøytralt lovverk og en stortingsmelding som påpeker at ingen utdanning skal ha en bestemt målgruppe eller et bestemt felt gjør at profesjonene må kjempe for sin plass, konstaterte Faugli.

– Vi må hele tida synliggjøre vår kompetanse og overbevise arbeidsgivere om at den trengs for at folk skal få de tjenestene de fortjener. Men det skal vi gjøre etterpå. Nå skal vi feire, lære, bli inspirert og nyte å gå rundt i en forsamlingen der minst 95 prosent er vernepleiere, avsluttet Faugli.

Hyllet av FOs første leder

Oddrun Remvik, FOs første leder, var også på plass for å hylle jubilanten.

– At jeg er invitert sier noe om vernepleiere. Dere har et blikk utover dere selv, sa Remvik, som selv er sosionom.

Hun berømmet vernepleiernes innsats for å lykkes med å etablere «det skjøre kompromisset som FO var».

– Som representant for en profesjon som var mer nølende, for å si det mildt, er jeg glad for at dere stod på som dere gjorde. Dere hadde en drøm om at sammen skulle vi være sterke, sa Remvik.

– Det har vært mange brottsjøer, men jeg har fortsatt stor tro på FO og på at dere skal være en kraft i det. FO blir bare sterkt når profesjonene er sterke, sa Remvik.

05.12.2012
19:51
16.12.2013 21:10