– Vi vant barnevernspengene

En kvart milliard kroner øremerket kommunalt barnevern kan vi innkassere som en seier, mener FO-leder Randi Reese.
05.10.2010
14:18
16.12.2013 14:16

vibeke.liane@lomedia.no

Bekymringsmeldinger til barnevernet skal behandles raskere. Regjeringen øremerker 240 millioner kroner til stillinger og andre tiltak i det kommunale barnevernet.

– At det kommunale barnevernet blir så klart prioritert også i statsbudsjettet for 2011 tyder på at regjeringen mente alvor også i 2010. Men de har innsett at midlene må øremerkes. Det er en seier for FO, sier forbundsleder Randi Reese.

Ikke noe løft

Selv om det blir økte bevilgninger til det statlige barnevernet, understreker Reese at det ikke er snakk om noe løft når det gjelder tiltakene i barnevernet.

– Både det statlige- og kommunalt barnevernet må utvikles slik at tjenestetilbudet blir mer differensiert. Mer penger til familie- og beredskapshjem er bra og viktig, men ellers gir dette budsjettet ikke svært mange nye plasser. Det gjelder både institusjonsplasser og andre tiltak, sier Randi Reese, som understreker at også institusjonene må ha et differensiert tilbud.

– Vi venter også på det løftet, sier FO-leder Randi Reese.

Roser ministeren

Reese roser barneminister Audun Lysbakken for satsingen.

– Men vi oppfatter dette bare som starten på en opptrapping. Kommunalt barnevern har behov for fortsatt opptrapping, og jeg ser at Lysbakken har sagt at det er behov for 1600 nye stillinger, sier hun til Fontene.

Også FOs 2. nestleder Kjetil A. Ostling gleder seg over satsingen.

– Det viser at FOs virkelighetsbeskrivelse blir tatt på alvor. Men synliggjøringsarbeidet i kommunene gjenstår, sier Ostling.

Voldsom underbemanning

Barnevernet styrkes med i alt 390 millioner kroner i statsbudsjettet for 2011.

Til tross for regjeringens anmodning om 400 nye stillinger til det kommunale barnevernet i forrige budsjett, kom ikke pengene fram. Overføringene fra staten var frie midler, og kommunene prioriterte andre oppgaver.

De siste årene har om lag 46 000 barn og unge fått bistand fra barnevernet hvert år. Antallet barn som får hjelp av kommunene har økt med 46 prosent fra 2000 til 2009. De siste ti årene har antallet undersøkelser økt med 72 prosent. I samme periode økte antallet årsverk i det kommunale barnevernet med 32 prosent.

De fleste barna får hjelp i hjemmet. Men Lysbakken venter at oppholdsdagene i institusjonene i det statlige barnevernet vil øke og vil derfor styrke det statlige barnevernet.

Regjeringen vil øke budsjettposten for tiltak i barne- og ungdomsvernet: Fra 668 millioner kroner i år, til 811 millioner kroner neste år.

Trenger satsing over flere år

Den statlige forvaltningen av barnevernet er den største budsjettposten i barnevernet og får økt bevilgningene med drøye sju prosent, fra 4,9 milliarder kroner i forrige budsjett 5,2 milliarder kroner kommende budsjettår.

Barne- ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) vokser over 12 prosent, fra 225 millioner kroner til 252 millioner kroner.

– Satsingen på barnevernet må vedvare i mange år. Det vil i uoverskuelig framtid var behov for differensiert og godt institusjonstilbud, i barnevernet, sier Ostling.

Evaluerer Bufetat

Lysbakken skal evaluere barnevernreformen fra 2004, da det fylkeskommunale barnevernet ble lagt ned og Bufetat opprettet.

– Det er naturlig at en så omfattende forvaltningsreform evalueres etter noen år. Organisasjonsmessige arbeidsformer som ikke fungerer må endres, slik at mest mulig av ressursene kommer ut i det kommunale barnevernet, framholder FOs Kjetil A. Ostling.

Nemnder sikrer rettssikkerheten

Saksbehandlingene i fylkesnemndene skal bli raskere. 10 millioner kroner skal brukes til å øke kapasiteten i nemndene, og til å styrke den administrative ledelsen. I år er budsjettet for fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker på 118 millioner kroner, får Lysbakken det som han blir budsjettet for 2011 på 132 millioner kroner.

– For å ivareta rettssikkerheten til barna i de mest kompliserte sakene er vi avhengige av robuste fylkesnemnder med faglig tyngde og kapasitet. Ti millioner kroner er nok i minste laget, men det er en begynnelse, sier Ostling.

Dekker behov i akuttfase

Regjeringen vil øke bevilgningen til statlige beredskaps- og familiehjem med 120 millioner kroner. Dette som følge av at det er innført standardkontrakter.

– Kunnskapen fra de siste årene viser et økende behov for beredskaps- og familiehjem. Det er viktige tiltak som kan løse omsorgssituasjonen for barnet på kort sikt, mens barnevernet avklarer barnas videre behov, mener Ostling.

Enslige mindreårige budsjettapere

I 2009 fikk 263 enslige mindreårige asylsøkere under 15 år tilbud i regi av Bufetat. 138 barn ble bosatt i kommunene. Regjeringen venter at færre kommer til landet, blant annet på grunn av innstrammingen i asylpolitikken, og reduserer budsjettet med hele 60 prosent. Det er en nedgang fra 580 millioner kroner til 229 millioner kroner.

– Vi er meget skuffet over at det heller ikke denne gangen er satt av midler til overføring av omsorgsansvaret for disse ungdommene til barnevernet. FO vil, sammen med andre organisasjoner, arbeide overfor Stortinget for at dette kommer inn i budsjettet, sier FO-leder Randi Reese i en pressemelding.

Forbundets 2. nestleder, Kjetil A. Ostling, peker på at budsjettet ikke gir retningslinjer for hvordan staten skal ta vare på enslige mindreårige asylsøkere over 15 år.

– Det er synd. Det er en nedgang i tilstrømmingen av barn under 15 år. Men barnevernet trenger en beredskap for disse barna- og ungdommene. Det er vanskelig å spå endringene bare måneder fram i tid på dette området. Det ser ikke ut som om budsjettet gir handlingsrom for slike variasjoner, understreker Ostling.

05.10.2010
14:18
16.12.2013 14:16