– Glem ikke de dårligste

Regjeringen overgir rusmisbrukerne til kommunene. FOs Anna-Sabina Soggiu frykter omsorgsgetto og ensrettet tilbud.
25.06.2012
16:18
16.12.2013 19:37

– Vi hadde ønsket at rusmeldinga i større grad vektla arbeidsdelingen mellom helse- og sosialfag i rusfeltet, forteller Anna-Sabina Soggiu i FO-ledelsen.

Den nye legespesialiteten i rus og avhengighetsmedisin forsterker inntrykket av at avhengighet blir individualisert og gjort til et helsespørsmål, ifølge Soggiu.

– Feltet har fått et ekstremt helsefokus siden rusreform nummer to fra 2004, sier hun til Fontene.

Savner sosialarbeiderne

Også Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (Rio) minner om at rusrehabilitering for de fleste er en langvarig prosess som involverer flere profesjoner og tilnærmingsmetoder.

– Det er viktig med mer sosialfaglig kompetanse, for vi trenger ikke bare folk som gjør oss friske, men også noen som hjelper oss å bli selvhjulpne, sa Line Eikenes fra Rio da helseministeren la fram rusmeldinga på fredag.

– Rus forsvinner i somatikken

Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen framstilte samhandlingsreformen som «kanskje det viktigste overgripende virkemiddelet for å lykkes med ruspolitikken». Departementet jobber med å få på plass de samme økonomiske virkemidlene som i somatikken for at kommunene skal overta flere rus- og psykiatripasienter fra sykehusene.

Men FO er kritisk til at størstedelen av dagens tilskudd til kommunale rusarbeid skal innlemmes i kommunenes rammetilskudd. For dermed er det valgfritt hva de bruker pengene på.

– Jeg er redd for at rusavhengige ikke vil bli en prioritert gruppe i kommunene, og at de vil forsvinne i somatikken. For det er ekstreme oppgaver som nå legges på kommunene. Da tar man det som brenner først.

Lav politisk gevinst

Det er lettere for et kommunestyre å skaffe seg legitimitet på å hjelpe eldre og somatisk syke, mener Soggiu.

– Å overføre deler av rusfeltet til kommunene krever at kommunene sier seg villige til å bruke penger på en gruppe som man ikke ser de raskeste resultatene for og som ikke har en høy stjerne i befolkningen. Det har tradisjonelt vært en sterk moralisering overfor rusmisbrukere om at de kan jo bare slutte.

Hun frykter at flere rusmisbrukere vil ende opp i det hun kaller omsorgsgettoer, det vil si spesialkonstruerte boligområder hvor kommunene samler alt fra omsorgstrengende med demens og utviklingshemning til rusavhengige og psykiatriske pasienter.

– Ingen blankofullmakt

Helse- og omsorgsministeren ble under fredagens pressekonferanse stilt til veggs om den pågående nedbyggingen av langtidsplasser i rusomsorgen.

– Det er ikke et politisk spørsmål hvordan de skal gi den behandlingen, men et faglig spørsmål. Sykehusene må selv vurdere sitt behov for langtidsplasser. Ansvaret ligger hos de regionale helseforetakene, sier Strøm-Erichsen.

– Har dere i regjeringen og med flertall på Stortinget gitt helseforetakene blankofullmakt til å legge ned plassene?

– Nei. Vi kan styre det gjennom oppdragsdokumentet. Men i psykiatrien var det slik at pasientene ofte lå veldig lenge på institusjon. Det er en situasjon man ikke ønsker, sier Strøm-Erichsen til Fontene.

– Det går mer i retning av distriktspsykiatriske sentre, hvor mange har mulighet til å legge seg inn selv hvis de føler de har behov for det. Det er en dreining vi er glad for.

– Litt spesielt

Anna-Sabina Soggiu reagerer på det som tilsynelatende er blankofullmakt til helseforetakenes økonomiavdelinger. For det er ingen hemmelighet at langtids døgnbehandling er dyrt. Med poliklinisk og ambulant rusbehandling får sykehusene innrullert langt flere pasienter på samme budsjett.

– Jeg synes det er litt spesielt å si at hun ikke legger seg oppi det. Vi vet at helseforetakene av økonomiske grunner prioriterer pasienter som er lettere å ferdigbehandle. Inntil rusreformen i 2004 snakket man om mange års behandling som langtid. Nå omtaler man ett år som langtidsbehandling.

Kommunen tar over

Regjeringen går inn for å overføre penger fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. Dermed får kommunen ansvaret for å finansiere spesialistbehandling, forklarer Strøm-Erichsen for Fontene.

– Da vil kommunen ha et mye sterkere incitament til å gjøre behandling lokalt i kommunen, som er billigere og ofte bedre.

– Med hvilke fagfolk?

– Nesten alltid vil de samarbeide med helseforetakene. Det er klart det er ulikt hva ulike kommuner kan gjøre fordi kommunene har ulik størrelse. Men de største rusutfordringene har de i de største kommunene. Der er det mye fagfolk i forhold til rus.

Samme kur redder ikke alle

Nedbyggingen av institusjonsbehandling har skjedd på alle felt – psykisk utviklingshemmede, barnevern, psykiatri og nå rusfeltet.

– Det er bra for dem med begynnende rusproblemer. For dem er det bedre å fortsette livet sitt parallelt med at de mottar behandling hjemme eller på poliklinikk. Men det gjelder ikke for alle. Vi må ikke nå kaste ut babyen med badevannet.

Det må fortsatt være rom for å bli lagt inn på langtidsinstitusjon, mener Soggiu.

– Rusfeltet er svært variert og vanskelig. Det er ganske stor forskjell på en vanlig arbeidstaker som kanskje begynner å drikke litt mye, og den herionavhengige som har levd på gata siden ungdomsårene. Vi kan ikke bare satse på at folk skal behandles i lokalmiljøet og så komme seg på jobben igjen.

– Jeg er overbevist om at noen trenger behandling over veldig lang tid, og vi må beholde en del slike plasser. Men rus er også blitt et såpass bredt problem at andre må få en behandling som kombinerer det å leve i en familie med det å bli behandlet. Da trenger man andre typer behandling, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

25.06.2012
16:18
16.12.2013 19:37