Eirik Dahl Viggen

– Det er bred politisk enighet om at institusjoner ikke er ideelt for barn med atferdsvansker. All forskning tyder på at det finnes en smitteeffekt, hvor alle barna i en institusjon blir som de verste barna. Den som er tøffest blir ledende for de andre.

Det sa ekspedisjonssjef Haktor Helland i Barne- og likestillingsdepartementet under Frelsesarmeens jubileumskonferanse fredag. Organisasjonen markerer i år 100 års drift av egne barnevernstjenester.

Helland tok til orde for at alle andre løsninger, det være seg familiebaserte løsninger eller fosterhjem, skal prøves før barna plasseres i institusjon. Ifølge Helland ligger det ikke økonomiske, men faglige argumenter til grunn for å prioritere tilbud utenfor institusjonene. De eneste unntakene er akutte tilbud og psykisk helseverninstitusjoner.

–

Fosterhjem ikke for alle

– Jeg er rykende uenig i linjen fra departementet, at unger som trenger et tilbud lengst mulig skal holdes i familiene sine, dernest plasseres i fosterhjem og at institusjon bare skal brukes som en absolutt siste utvei, sier psykolog Vigdis Bunkholdt.

Hun har selv vært veileder for personalet ved en av Frelsesarmeens barnevernsinstitusjoner i Oslo. Bunkholdt mener et differensiert tilbud er det beste, hvor tiltak i eller utenfor institusjon må bestemmes ut fra grundige faglige vurderinger.

– Det er forferdelig at institusjonene bygges ned. Vi trenger institusjoner hvor de barna kan komme som ikke er klare for å bo i fosterhjem. Noe av det verste en kan tilby dem er den nærheten og tettheten som ligger som en forventning i en fosterfamilie. Det er barn som ennå ikke har den tryggheten som trengs for å kunne danne tette relasjoner til andre.

Ifølge Bunkholdt trenger disse barna en mulighet til å bli kjent med voksne i et miljø der det ikke i første rekke er forventninger om at de skal opprette tette bånd.

– Departementets påstand om at "all forskning tyder på..." stemmer ikke med min erfaring fra praksis. Visst finnes det mange studier som viser at ungdom i institusjon klarer seg dårlig, men vi har også både studier og erfaringer som viser det motsatte. Vi har også studier som viser hva som skal til for at en institusjon skal fungere som et godt omsorgsalternativ.

Bunkholdt viser til internasjonal forskning (se sammenfatning v/Socialforskningsinstittutet, København) som antyder at det nettopp er de atferdsvanskelige undommene som lettest opplever utilsiktet flytting fra fosterhjem.

Ideologisk vridning

– Prøver departementet å rettferdiggjøre innsparinger?

– Det er billigere med hjemmebaserte tjenester enn med fosterhjem, og billigere med fosterhjem enn med institusjonsplasser. Men dette handler også om ideologi: Man vektlegger et biologisk prinsipp, om at den biologiske familien er best skikket til å ta vare på barnet. Hvis ikke det går, må barnet over i en ny tradisjonell familie, er tanken. Jeg mener at tiltaksveien bør gå først via en utredende institusjon, deretter til eventuell plassering i fosterhjem.

Frelsesarmeen uttrykte under konferansen bekymring over at de ideelle organisasjonene nå er nødt til å konkurrere med kommersielle aktører om å drive barnevernsinstitusjoner. De økonomiske rammene for institusjonsdrift er strammet merkbart inn etter at anbudslovgivningen (lov om offentlige anskaffelser) trådte i kraft for seks år siden.