SOLID: Når debatten nå går friskt om det som opptar medlemmer før kongressen, er det betimelig å løfte frem den solide innsatsen Mimmi Kvisvik (t.v.) og Tone Faugli har lagt ned for å få gjennomslag for de vedtak landsstyret har gjort og for synliggjøring og markering i den løpende politiske samfunnsdebatten, skriver tre avdelingssekretærer i dette innlegget.
Eirik Dahl Viggen
Raushet i debatten, fagforeningskamerater!
Vi har sett en ledelse de siste to årene som har styrket FO gjennom godt politisk håndverk opp mot sentrale myndigheter i avgjørende fagpolitiske spørsmål, i krav om trygge arbeidsplasser for medlemmer og andre arbeidstakere, og i sentrale tariffpolitiske saker.
Har vi en ledelse som evner å mobilisere hele FOs organisasjonsapparat i viktige politiske slag som vi står overfor de nærmeste årene?
En ledelse som kan bygge de nødvendige allianser vi vil trenge for å sikre at velferdsstaten utvikler seg slik vårt prinsipprogram setter som mål, og der kompetansen til FOs medlemmer er avgjørende viktig for å yte gode tjenester innenfor våre sentrale fagfelt?
Har vi en ledelse som ivaretar ulike standpunkter frem til de nødvendige beslutninger tas?
Vårt svar er et ubetinget JA på disse spørsmålene. Selv om vi går inn i en ny Kongressperiode der bare Mimmi og Tone fortsetter, om valgkomiteens innstilling får oppslutning. Men med nye gode krefter på plass. Og uavhengig av hvor vi ender i profesjons- og organisasjonsdebatten står denne konklusjonen fast.
Vi har sett en ledelse de siste to årene som har styrket FO gjennom godt politisk håndverk opp mot sentrale myndigheter i avgjørende fagpolitiske spørsmål, i krav om trygge arbeidsplasser for medlemmer og andre arbeidstakere, og i sentrale tariffpolitiske saker. FO er etter vår oppfatning blitt gjennomgående tydeligere som en maktfaktor når det utkjempes viktige slag i media og i politiske fora.
Og dette har hele AU bidratt til, tilsynelatende gjennom gode arbeidsdelinger. De tre AU medlemmene med spesielt profesjonsansvar har lagt ned betydelig arbeid gjennom politisk påvirkningsarbeid, og samtidig utviklet seksjonsrådene til det de etter vår oppfatning skal være; sterke rådgivende fora som bidrar til at våre sentrale tillitsvalgte skal ta de rette beslutningene!
Når debatten nå går friskt om det som opptar medlemmer like før Kongresstart, er det etter vårt syn betimelig å løfte frem den solide innsatsen både Mimmi og Tone har lagt ned for å få gjennomslag for de vedtak Landsstyret har gjort og for synliggjøring og markering i den løpende politiske samfunnsdebatten.
Det er åpenbart at organisasjonen vår de seinere år har styrket demokratiet ved at ledelsen i langt større grad enn før har prioritert å møte medlemmer og tillitsvalgte ute i avdelingene i de dagsaktuelle og strategiske debattene som berører FOs medlemmer, både som profesjonsforbund og fagforening. Samtidig er det nå langt sterkere oppfordring til at avdelingene søker politisk innflytelse gjennom forslag til LS sin dagsorden enn vi har tradisjon for i FOs historie.
I mange av debattinnleggene de siste ukene er slike vurderinger helt utelatt, og det bekymrer oss! For det er helt legitimt at vi har sterke meningsbrytninger og ulike vurderinger av hvilke virkninger de forskjellige forslagene som er lagt frem til behandling har. Men når noen stiller i tvil om ledelsen som er foreslått gjenvalgt har evner til å lede organisasjonen framover fordi de følger opp et stort flertall av avdelingenes ønsker og krav til endringer etter omfattende og åpen organisasjonsbehandling, undres vi over hvilken organisasjon en ønsker seg.
Vår oppfordring til Kongressens delegater er: la raushet og engasjement prege debattene, ikke mistenkeliggjøring og personfokus. Det er den beste garantien for å komme ut av Kongressen som et styrket FO!
