Eirik Dahl Viggen

Hvor høy IQ må du ha for å bestemme hvordan du skal sprenge grensene dine? Hva skjer når nettsexen blir analog? Vernepleierne Damir Zlatarevic og Lene Schwanstrøm fikk noen etiske dilemmaer i fanget da en beboer begynte med hurtigdating av det ublu slaget.

Skal de låne ut busspenger til sextreff med vilt fremmede?

Nettet fanger

Historien starter sist høst. En ung beboer på et omsorgssenter i Skien får seg omsider telefon med brukbar internettforbindelse. Og den blir brukt. Innen kort tid er det en svært aktiv bruker, ikke lenger kun av kommunale omsorgstjenester, men av sexdate-sidene som nettet flommer over av.

En ny verden åpner seg. Uant frihet. Utforskning som knapt er mulig mellom institusjonens glassfiberstrier og rosa sittegrupper.

Snart går alle pengene med til mobilsurfing på nett, bussbilletter og overnattinger på hotell. Med vilt fremmede, funksjonsfriske personer på jakt etter en kjapp en. Habiliteringstjenesten ringer politiet.

Mest utsatt for overgrep

Dette er utviklingshemmedes nye virkelighet. Den seksuelle oppvåkningen betyr at folk får prøvd ut sin egen seksualitet. Men de kan også bli enda mer tilgjengelig for overgripere.

Hele 12 prosent av kvinner og seks prosent av menn med psykisk utviklingshemning er utsatt for seksuelle overgrep. Det er over dobbelt så mye som blant befolkingen for øvrig.

Utviklingshemmede utsettes dessuten tre til fire ganger oftere for vold enn andre nordmenn. Tallene stammer fra en norsk undersøkelse i 2001.

Strømlinjeformede varslingsrutiner kan få ned tallene, tror et ekspertutvalg som i april leverte rapport om tilstanden i kommunenorge. Sikring av Utviklingshemmede Mot Overgrep, SUMO-utvalget, krever at staten tvinger igjennom et ensartet varslingssystem for hele landet.

Nektet busspenger

Beboeren i Skien får utbetalt penger to ganger i uka. Men det er fort oppbrukt, og fagansvarlig Lene Schwanstrøm får spørsmålet om hun kan låne bort en femtilapp av kontantkassa. Det er treff i nabobyen om en time, og klokka tikker.

Schwanstrøm liker ikke det som skjer, men kan ikke nekte beboeren å reise. Hun forklarer at hun ikke ønsker å være den som betalte bussbilletten i tilfelle noe skulle skje. Hun vil helst ikke ende opp på forsiden av VG. Beboeren gir seg, tar opp mobilen og ber om å bli plukket opp på nærmeste bensinstasjon.

Det blir travle dager for Zlatarevic og Schwanstrøm som prøver etter beste evne å loggføre alt.

Tabuavdelingen

Sexovergrep er fortsatt et ikke-tema, forteller FO-nestleder Tone Faugli, selv vernepleier med fartstid i tjenester for utviklingshemmede. Hun etterlyser tydeligere rutiner og tiltak som senker meldeterskelen.

– Man er bekymra og tviler. Uten et system og en kultur på plass, blir det lett til at man skyver det under teppet. Jeg tror det er langt fram til at det blir gode rutiner for dette på arbeidsplassene.

Men nettsurferen i Skien utløste handling.

Et forventet overgrep

Er det automatisk et overgrep dersom en intellektuelt funksjonsfrisk har sex med en utviklingshemmet? I virkelighetens verden er grensen uklar.

Idet beboeren i Skien skal ut på sin første sex-date, varsler Habiliteringstjenesten politiet. De frykter en potensiell overgriper og ber politiet holde møtet under oppsikt. Politiet avslår blankt. Det er fullt lovlig virksomhet ifølge dem, ikke noe de har noe med.

Men det skjer ikke noe overgrep. I ukene som følger, skjer flere slike møter, stadig med nye partnere. Beboeren er begeistret og vender hver gang tilbake til boligen og forteller det meste. Tilhørerne er medboerne med til dels betydelig lavere funksjonsnivå. De ansatte får høre mer i enerom. Om sex og savnet etter en kjæreste.

Skjør balanse

Beboeren er høyt fungerende med godt språk og pengeforståelse og har ingen problemer med å bestille hotell eller arrangere reiser. Det kan kanskje være vanskelig for ukjente å vite helt sikkert at den de avtaler med er utviklinghemmet, mener Damir Zlatarevic.

– Jeg ville kanskje reagert mer om vedkommende hadde vært mer synlig utviklingshemmet. Det har pågått så lenge nå at vi kanskje blir litt blind for hva som skjer, sier vernepleieren.

Det er en vanskelig balansegang hva som er overgrep og hva som er seksualliv, forteller kollega Lene Schwanstrøm.

– Når det skjer mellom en funksjonsfrisk og en utviklingshemmet er det en veldig skjev fordeling i maktforholdet. Vi er veldig på vakt overfor tegn på at noe skjer som ikke beboeren vår ønsker.

– Hadde det vært greiere om vedkommende tok med folk hit til boligen for å ha sex?

– Det er lite sannsynlig. De andre er ofte gift eller i forhold og unngår nok steder om dette hvor de kan bli observert. Og beboeren forteller helt sikkert ikke at hjemmet er her, en bolig for utviklingshemmede. Det er for flaut å innrømme.

«Seksualvennlig miljø»

Omsorgssenteret skal legge til rette for et seksualvennlig miljø, heter det. Det er i tråd med faglige råd fra blant andre Norsk Atferdsanalytisk Forening og videreutdanningen i sexologi som mange vernepleiere tar.

I praksis betyr det at beboerne får opplæring i hvordan masturbere og utløse spenning. De lærer å skjelne mellom hva man gjør sammen med en venn kontra med en kjæreste. Med partner menes som regel en som er i samme situasjon som dem selv.

Til nå.

Lite sex på studiet

– Mitt ankepunkt er at det er minimalt med opplæring om seksualitet på vernepleierutdanningene, sier fagkonsulent Kjell Robertsen i Habiliteringstjenesten ved Sykehuset Telemark.

Han er styremedlem i Nettverk for funksjonshemmede, seksualitet og samliv. Med bare tre til fire timers undervisning gjennom hele studiet rører man knapt grøten. Utdanningen holder ikke tritt med utviklingen, mener han.

– Utviklingshemmede har kjærester, oppretter nettprofiler og møter sexpartnere. Det er veldig tilfeldig om kommunene etterspør retningslinjer for å hundre seksuelle overgrep, sier Robertsen.

Dyrker risikosport

Med opptil flere sex-treff i uka med ulike partnere, øker risikoen for å en dag møte en overgriper.

– Det blir som regel bare ett møte med hver. Jeg ser skuffelsen, for målet er jo noe mer. Å få seg en kjæreste. Men det er nok ikke det de andre som bruker disse sidene er ute etter, sier Schwanstrøm.

Vernepleieren er opptatt av å respektere behovet for et seksualliv. Da må ens egne moralske skrupler som personlig kristen vike.

Erfaringene med beboeren har utløst tiltak i Skien. Kommunen er i ferd med å innføre retningslinjer for varsling og forebygging av overgrep mot brukere. Habiliteringstjenesten har veiledet de ansatte på omsorgssenteret med instruks om å sikre spor ved mistanke om overgrep. Det vil si ved mistanke å hindre beboere i å dusje eller skifte klær.

Loggen vernepleierne fører vil ifølge politiet være avgjørende dokumentasjon i en framtidig rettssak.