Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Fontene skrev denne uken at Kripos er bekymret for sikkerheten til barn i barnevernet som bor på hemmelig adresse, strengt fortrolig kode 6. Barnevernet er ikke pålagt å varsle politiet når de plasserer barn på adressesperre, og politiet får bare unntaksvis vite hvem de er. Til Fontene sier både representanter i Oslo politidistrikt og Kripos at de er urolig for sikkerheten til barna. I dag bor 292 barn i barnevernet på kode 6.

Politiet og Kripos mener det må på plass en sentral enhet i barnevernsetaten som kan ha det overordnede ansvaret for barn på hemmelig adresse i fosterhjem eller på institusjon.

– Hva gjør politisk ledelse i Barne- og likestillingsdepartementet med dette?

– Som del av opptrappingsplanen mot vold og overgrep er Politidirektoratet (POD) i gang med å utarbeide retningslinjer for oppfølging av barn på fortrolig adresse. I samarbeid vil vi lage retningslinjer som også gjelder barn på hemmelig adresse i barnevernet. Vi vil da se nærmere på om vi trenger å opprette et sentralorgan i barnevernsetaten for å håndtere disse sakene, sier statssekretær Tom Erlend Skaug.

Møtes før påske

Avdelingsdirektør i Politidirektoratet, Kristin Kvigne bekrefter i en e-post til Fontene at Politidirektoratet skal i møte med Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) før påske, og at barn på hemmelig adresse er et av temaene som skal diskuteres.

– I likhet med Kripos ser POD at det er behov for et nasjonalt kontaktpunkt som sikrer kompetanse i barnevernets forvaltning av adressesperresakene. Vi håper at vi sammen med Bufdir finner en praktisk løsning på hvordan dette skal gjøres, sier hun.

Etter det Fontene kjenner til, har det allerede har vært flere møter mellom Politidirektoratet (POD), Barne- ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) og Kripos. Ballen ligger ifølge Kripos hos barnevernsetaten.

– Hvor lang tid skal det brukes på å få et godt system på plass, statssekretær Skaug?

– Det er POD som holder i arbeidet med retningslinjene, og vi legger til grunn at de følger opp dette i samarbeid med Bufdir. Samtidig jobber vi for at den tverrdepartementale dialogen blir bedre. Uavhengig av hvilken etat som fatter vedtak om at et barn skal bo på hemmelig adresse, må vi ha samarbeid. Det er ulike hensyn som skal ivaretas, både barnevernfaglige og sikkerhetsmessige, sier Skaug.

Hever kompetansen

– Barnevernet trygger ikke barn på hemmelig adresse godt nok. Hvorfor skyves ansvaret over på et annet departement og direktorat?

– Vi tar ansvaret og har satt i gang en kompetansesatsing i barnevernet der vi i år bruker 80 millioner kroner til dette. Siden det er kommunene som har ansvaret for barn i barnevernet på hemmelig adresse, er det viktig for oss at de er rustet til å ta dette ansvaret. Barneverntjenesten er også styrket med over 900 stillinger de siste årene, sier Skaug.

Skaug understreker at endringer i barnevernloven for å bedre rettsikkerheten for barn og foreldre nå er til behandling i Stortinget, og at departementet også er i gang med en helhetlig gjennomgang av barnevernloven.

– Vi har merket oss at politiet og Kripos argumenterer for at barnevernet må ha varslingsplikt til politiet, og dette tar vi med oss i det videre arbeidet, sier Skaug.

– Kripos og politiet mener det er uforståelig at fylkesnemndene fatter vedtak som kombinerer samvær med hemmelig adresse. Hva tenker du om det?

– Fylkesnemndene er uavhengige organer, og det er et viktig prinsipp at de skal være det. Men jeg registrerer det politiet og Kripos sier og vil sørge for at disse bekymringene videreformidles til fylkesnemndene, sier Skaug.