TEKST: MIA PAULSEN

FOTO: INGER KRISTIN HOGNESTAD

De jobber på barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) i Sjøvegan. Mange flyktningbarn har gått i terapi der. Sammen jobber sosionomene og barnet med å avdekke barnets egentlige historie.

I fagartikkelen på side 46 kan du lese om «Hossein», som fikk asyl takket være sine terapeuter. Han klarte ikke selv å fortelle UDI hva han hadde gjennomlevd. Redningen hans ble at helsearbeiderne gjorde det.

Hossein var henvist til poliklinikken med depresjon, angst, mareritt og søvnløshet etter grusomme opplevelser både før og under flukten fra Afghanistan. Han hadde fått avslag på opphold i Norge da Kjell-Ole Myrvoll møtte ham på poliklinikken, og var redd for å bli sendt tilbake.

Kom fram i terapi

Myrvoll forstod raskt at Hossein bar på en enda verre historie enn den han hadde fortalt, en historie om tortur og gruppevoldtekter mens han var under tvungen opplæring til selvmordsbomber. Dette var for tungt å fortelle under asylintervjuet. Men det kom fram i terapien.

– Tok dere selv kontakt med utlendingsmyndigheten?

– Nei, vi ble kontaktet av hans advokat med forespørsel om å formidle de nye opplysningene videre til myndighetene. Det skjer relativt ofte at vi får henvendelser fra advokater, NOAS (Norsk organisasjon for asylsøkere) eller UDI om å utstede helseerklæring. Jeg vil anslå at vi gjør dette ca. 20 ganger i året, forteller Randi Jenssen.

– Men dette er brudd på taushetsplikten?

– Personvern er viktig, og vi spør alltid asylsøkerne om de ønsker at vi skal gjøre det. Taushetsplikten behøver ikke være til hinder når vi vurderer at dette er i personens interesse og asylsøkeren gir samtykke.

Traumets vesen

For Hossein var erklæringen avgjørende for at han fikk omgjort vedtaket og ble innvilget asyl. I dag har Hossein lært norsk, fått seg jobb og er godt integrert i lokalsamfunnet.

En undersøkelse fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) avdekker at mange asylbarn i Norge blir aldri utredet selv om de har depresjon, angst og post-traumatisk stressyndrom.

– Noen tenker at vi ikke bør gi tilbud før vi vet om de får asyl. Vi gir behandling uansett status i asylsaken. Samtidig må vi også forholde oss til asylsaken, for vi vet jo at det påvirker den psykiske helsa, sier Randi Jenssen.

Ifølge terapeutene er det ikke uvanlig at unge asylsøkere ikke forteller om overgrep i asylintervjuet.

– En del av traumets vesen er at man har høy grad av unngåelse. Derfor er det naturlig at man i en setting med fremmede mennesker ikke forteller om det verste. I tillegg er det for mange svært vanskelig å stole på voksne. De har så mange erfaringer med å bli sviktet. Mange er psykisk slitne etter en farefull flukt, og de vil trenge hjelp og støtte i prosessen med å fortelle sin historie, sier Kjell-Ole Myrvoll.

FEST: Siste dag for samtalegruppa for ungdom som har kommet alene fra Afghanistan. Grupper er mye brukt for å skape fellesskap og omgjøre personlige erfaringer til felles historier. Fra venstre bak: Matiurahman, Akhtar, Omid, Adnan, Nesar, Nawidjan, Delawar, Hassan, Amaddin, Yusuf, Randi fra BUP, Nekamal, som er tolk, og Kjell-Ole som også er fra BUP.

Inger Kristin Hognestad

Skyld og skam

Psykiske lidelser er skambelagt. De unge guttene (de aller fleste er gutter) vil gjerne framstå som friske bidragsytere til samfunnet. Den første tida opplever mange en slags eufori: endelig er de framme, flukten er overstått, de vil legge bak seg det vonde. Men det går ikke i lengden.

Å være gutt og utsatt for seksuelle overgrep er svært skambelagt. Også i Norge, påpeker Randi Jenssen.

– Det tar lang tid før de klarer å nærme seg temaet i terapi. Vi må jobbe mye med skyld og skam.

Asylbarn skal ha like god utredning som andre barn. Av og til må terapeutene bruke mer kreativitet. Dette er sårbare barn som er uten omsorgspersoner i landet, som har vokst opp i en annen kultur, understreker Jenssen.

– Mange flyktningbarn er traumatiserte og har behov for hjelp. Samtidig har de mange ressurser. En viktig del av terapien er å hente fram styrken deres og gi rom for at de kan uttrykke seg gjennom tegning, historiefortelling og annet. Å få det godt med seg selv er grunnlaget for god integrering, sier hun.

mia.paulsen@lomedia.no