Slik er forslaget til ny pensjonsordning i offentlig sektor
Sikret slitertillegg
Fornøyd med pensjonsnivået
Ingen null-pensjonister
Sent natt til lørdag landet partene et forslag til ny pensjonsordning for ansatte i stat og kommune. Det skal nå til uravstemming.
PRESENTASJON: Partene presenterte lørdag formiddag forslaget til ny offentlig tjenestepensjon, som nå skal ut på uravstemning. Fra venstre arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie, LO-nestleder Peggy Hessen Følsvik og Unio-leder Ragnhild Lied
Håkon Eltvik
Saken oppsummert
anders@lomedia.no
Regjeringa, LO, YS, Unio og Akademikerne er enige om et forslag til ny pensjonsordning for statlig og kommunalt ansatte.
– Vi har fått et helhetlig resultat vi kan være fornøyd med, sier forhandlingsleder og 1. nestleder i LO, Peggy Hessen Følsvik.
Forhandlingene om tidligpensjonstilegg og opptjeningssatsen i tjenestepensjonen viste seg å bli spesielt krevende utover natta og LO-nestlederen er fornøyd med å ha fått igjennom et eget tillegg for sliterne.
Les mer om forhandlingsresultatet:
• Arbeidstakerne fikk presset gjennom gjennom et sliter-tillegg
• Hauglie: – Pensjonsforslaget koster 10-12 milliarder kroner mer i året
• Pensjonsekspert Jon Hippe synes regjeringen strekker seg lang
• NTL-lederen anbefaler medlemmene å stemme ja
• LO Stat: – En helhetlig løsning med en god sosial profil
Dette ble partene enige om:
• Offentlig tjenestepensjon og AFP for offentlig ansatte legges om til livsvarige påslagsordninger, som kommer på toppen av folketrygden.
• Alle år i arbeid skal gi pensjonsopptjening.
• Pensjonen skal som hovedregel tas ut helt eller delvis fra 62 år, og kan kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen reduseres.
• Den nye ordningen gjelder fra de som er født i 1963 eller senere. De eldre årskullene beholder dagens AFP-ordning og fortsetter å tjene opp i dagens ordning.
• Ordningen innføres fra 2020.
• «Betinget tjenestepensjon» innføres, som skal gi en sikkerhet for pensjonen for de som ikke kvalifiserer til AFP.
• Alle år fram til 75 år skal gi pensjonsopptjening.
• Opptjeningssatsen er på 5,7 prosent for inntekter fra 0 til 12 G og med en tilleggssats på 18,1 prosent for inntekter fra 7,1 til 12 G.
• Opptjeningen samles i en beholdning, som reguleres med lønnsveksten i samfunnet.
• Kvalifikasjonsreglene for ny AFP fases gradvis inn for kullene 1963-1966. For ansatte født i 1967 eller senere er det vanlige kvalifikasjonsregler for AFP, altså innenfor ordningen sju av de siste ni år.
• Det innføres et overgangstillegg (også kalt slitertillegg) for årskullene 1963 til 1970 i alderen 62 til 67. Det krever 40 års tjenestetid for fullt tillegg. Tillegges trappes også ned kull for kull.
• Den gis individuell garanti til kullene 1959-1962 som er en andel av garantitillegget som allerede gjelder for kullene til og med 1958. Dette trappes ned fra 90 prosent av tillegget for 59-kullet til 60 prosent for 62-kullet. Kullene 1963 til 1967 får også et tillegg dersom de har opptjening før 2011.
• Sentrale prinsipper av samordningsregelene videreføres, og det innføres et tillegg som skal sikre at ingen blir null-pensjonister (altså har betalt inn til tjenestepensjonsordningen i yrkeslivet uten å få utbetaling fra den som pensjonist)
• Uføre skal få et godt samlet pensjonsnivå, og en del spørsmål utsettes til etter at Stortinget har vedtatt reglene i folketrygden. Dette arbeidet skal utføres i samarbeid mellom partene.
• De som har særaldersgrenser etter dagens regler skal sikres nødvendig forutsigbarhet. Hvilke stillinger som skal ha særaldersgrense, og hva denne skal være, avklares i en senere prosess.
Se også: Hele avtaleteksten på lostat.no
Ord og uttrykk: Lurer du på ordene? Sjekk tariffleksikonet
Arbeidet med ny pensjonsordning
Levealdersjustering ble innført fra 2011, som en følge av pensjonsreformen.
Reformen ble bare delvis innført i offentlig sektor, og man beholdt bruttoordningen som sier at man skal ha 66 prosent av sluttlønna i pensjon.
I juni 2015 bestemte regjeringa at et utvalg i Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) skulle lage en utredning av nye pensjonsordninger for ansatte i offentlig sektor.
I oppdraget sa regjeringen at den nye ordninga skulle baseres på tre prinsipper: At alle år i jobb skal gi pensjonsopptjening, at tjenestepensjonen skal beregnes uavhengig av folketrygden og at pensjonen skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 år og kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet
I desember 2015 kom rapporten fra ASD, og de foreslår «påslagsmodellen» som ny offentlig tjenestepensjon, samt en ny AFP etter modell fra privat sektor, og staten og hovedsammenslutningene begynte å snakke sammen.
I mai 2016 ble det full stopp i prosessen om ny offentlig tjenestepensjon.
Det var spørsmålet om de ansatte skulle ha streikerett på forslaget til ny pensjonsordning som var årsaken.
Så var det stille fram til desember 2017, da partene offentliggjorde at de var klare for å gjøre et nytt forsøk i 2018.
Januar ble brukt til å avklare grunnlag for forhandlinger om et nytt system.
7. februar i år startet forhandlingene mellom staten og hovedsammenslutningene, der de satte 2. mars som frist.
Flere saker
Mange får hjelp med økonomien av en verge. Men ensomheten må de takle selv. (Illustrasjonsfoto).
Gorm Kallestad / NTB
Owe er verge for 118 personer: – Jeg drikker ikke kaffe med dem
Hvis man vil ha økt lønn, er det to tabber man bør unngå.
AndreyPopov / Canva
Skal du melde inn egne lønnskrav? Be om samtale med sjefen først
Det at mange stryker, sikrer også god rettsanvendelse i barnevernet, mener Skjalg Myrhaug.
Privat
Skjalg måtte ta jusseksamen tre ganger: – Jeg visste ikke hva jeg kom til
Bente Owren i FO Vestland
Daniel Øvstetun Vik
Sykepleiere får dobbelt så høyt lønnstillegg som vernepleiere
Marianne Solberg i FO er spent på om tiltakene som settes i gang etter drapet på Kampen er tilstrekkelige.
Hanna Skotheim
Kampen-drapet: – Vi må forhindre at dette skjer igjen
Julia Köhler-Olsen er professor i rettsvitenskap ved Institutt for sosialfag ved OsloMet. Hun kan forstå at juss-eksamenen er vanskelig.
Simen Aker Grimsrud
Nær halvparten strøk på juss i barnevern - igjen: – Jeg vet ikke hva mer vi kan gjøre
Arbeidet med ny pensjonsordning
Levealdersjustering ble innført fra 2011, som en følge av pensjonsreformen.
Reformen ble bare delvis innført i offentlig sektor, og man beholdt bruttoordningen som sier at man skal ha 66 prosent av sluttlønna i pensjon.
I juni 2015 bestemte regjeringa at et utvalg i Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) skulle lage en utredning av nye pensjonsordninger for ansatte i offentlig sektor.
I oppdraget sa regjeringen at den nye ordninga skulle baseres på tre prinsipper: At alle år i jobb skal gi pensjonsopptjening, at tjenestepensjonen skal beregnes uavhengig av folketrygden og at pensjonen skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 år og kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet
I desember 2015 kom rapporten fra ASD, og de foreslår «påslagsmodellen» som ny offentlig tjenestepensjon, samt en ny AFP etter modell fra privat sektor, og staten og hovedsammenslutningene begynte å snakke sammen.
I mai 2016 ble det full stopp i prosessen om ny offentlig tjenestepensjon.
Det var spørsmålet om de ansatte skulle ha streikerett på forslaget til ny pensjonsordning som var årsaken.
Så var det stille fram til desember 2017, da partene offentliggjorde at de var klare for å gjøre et nytt forsøk i 2018.
Januar ble brukt til å avklare grunnlag for forhandlinger om et nytt system.
7. februar i år startet forhandlingene mellom staten og hovedsammenslutningene, der de satte 2. mars som frist.

