EIRIK DAHL VIGGEN

edv@lomedia.no

De 25 største selskapene innen privat barnevern har vokst seg sju ganger større på ti år. For ti år siden solgte de tjenester for nesten 350 millioner kroner. I 2014 passerte salget 2,5 milliarder kroner. Størst er Aleris Ungplan & BOI, med 1,25 milliarder kroner i driftsinntekter. Det er totalsummen av tjenester som selskapet selger til staten og kommunene.

De neste på lista er Aberia (387 millioner kroner) og Tiltak for ungdom Agder (166 millioner kroner).

LO Media

Tallene sier ikke noe om fortjeneste, men viser omfanget av private innslag i barnevernet. Tall fra Bufetat viser at 35 prosent av fosterhjemsformidlingen og 48 prosent av institusjonsplassene i 2014 ble kjøpt inn fra private.

– Jeg tror det var gode hensikter i bunnen. Men vi kan ikke dermed lukke øynene for at for mye av pengene ment å hjelpe barn går til profitt. Mimmi Kvisvik, forbundsleder i FO

Større enn sykehjem

Aleris Ungplan & BOI er suverent større enn noen enkeltaktør innen for eksempel private sykehjem. De største på sykehjem er søsterselskapet Aleris Omsorg og konkurrenter som Norlandia og Attendo. Men hver av disse omfatter for kun brøkdeler av Norges største barnevernselskap.

Hvorfor skjer den største privatiseringen innen akkurat barnevern – en av de mest sensitive formene for offentlig omsorg?

Sannsynligvis fordi det statlige barnevernet ikke har klart å tilby tiltak spesialtilpasset alle de ulike barna og ungdommene som skal ha institusjonsplass, mener FO-leder Mimmi Kvisvik.

– De store kommersielle har gjort solide markedsanalyser for å vokse slik de gjør, sier Kvisvik.

– Den norske velferdsstaten gir store muligheter for investeringsfond og enkeltpersoner som vil foredle pengene sine. De har som markedsstrategi å gå inn der velferdsstaten selv ikke klarer å løse en oppgave.

Rødgrønn privatisering

Privatiseringen skjøt fart under den rødgrønne regjeringen (2005-2013), da SV flere ganger ledet Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet. SV hadde programfestet å begrense bruken av kommersielt barnevern.

– Hvordan forklarer du det?

– Det skyldes at staten har bygget ned institusjonene sine ut fra ideen om at det beste er fosterhjem, sier Kvisvik.

– Fosterhjem er bra, men når de ikke klarer å skaffe nok fosterhjemsplasser, og kommunene ikke står klare med omfattende hjelpetiltak, blir det prekært. Selskapene har vært svært gode til å selge seg inn.

FO vil stagge markedet

Norge må bygge ut de offentlige tjenestene, mener Kvisvik, samtidig som man ivaretar de ideelle organisasjonene med lang tradisjon i å drive institusjoner. Hun etterlyser regler som begrenser selskapenes profitt.

Kvisvik trekker fram at Danmark har brukt EU-regelverket til å satse på barnevern i regi av ideelle organisasjoner og skjermet disse fra anbudsrunder. Norge tolker reglene annerledes og lar det kommersielle markedet vokse.

– Flere av selskapene ble startet av ildsjeler fra din egen yrkesgruppe, med et genuint ønske om å hjelpe barn. Er FO for negativ?

– Jeg tror det var gode hensikter i bunnen, sier Kvisvik.

– Men vi kan ikke lukke øynene for at for mye av pengene ment å hjelpe barn går til profitt. Dette er jo fullt lovlig, så det må politisk vilje til for å stoppe det. FO gjør det vi kan med å organisere privat ansatte, sørge for at de har tillitsvalgte og vernetjeneste og at de følger lønns og arbeidsvilkår i bransjen. FO forfølger dette på overordnet politisk nivå, forsikrer Kvisvik.