EIRIK DAHL VIGGEN

edv@lomedia.no

Lønnsoppgjøret ble innledet tirsdag da LOs representantskap presenterte sin tariffpolitiske uttalelse om hovedoppgjøret 2018.

Likelønn og lønnsgapet mellom kvinner og menn opptar to av 19 sider i uttalelsen. Siden en overvekt av yrkesaktive kvinner er ansatt i offentlig sektor, er det først og fremst her slaget om likelønn står.

• LO vil sikre sliterne en bedre pensjon. Her er alle kravene fra LO i årets lønnsoppgjør

• Kongen av Youtube tok kampen mot netthets

Regjeringen har oppnådd at færre organiserer seg, konstaterte LO-leder Hans Christian Gabrielsen da han presenterte LOs tariffpolitiske uttalelse for 2018. Det svekker kampen for likelønn, mot lavlønn og mot sosial dumping.

Martin Guttormsen Slørdal

Høyrepolitikk inn i Statens forhandlinger

Ifølge LO har regjeringen ved siste lønnsoppgjør bevisst endret forhandlingssystemet i staten: Vekk fra sentrale forhandlinger, over på lokale, slik Akademikerne fikk gjennomslag for ved forrige hovedoppgjør. Hovedoppgjøret i 2016 førte til to ulike tariffavtaler i staten, én for Akademikerne og én felles for LO Stat, Unio og YS.

Oppsplitting på arbeidstakersida kan svekke forbundenes kamp for likelønn, advarer FO-leder Mimmi Kvisvik.

– Hvordan gjør Staten det vanskeligere for dere å forhandle på vegne av kvinner i offentlig sektor?

– Vi har over ganske lang tid jobba med et nytt forhandlingssystem i staten, uten å være i mål. Det er beklagelig at vi nå har to tariffavtaler i Staten. Det viktige nå er å holde feltet samla mellom Unio, YS og LO på den felles tariffavtalen.

– Lokale forhandlinger styrker arbeidsgiversiden

– Hvem går det hardest ut over hvis hovedorganisasjonene ikke klarer å holde på sentrale forhandlinger?

– Vi vet at splittes vi, så blir vi svakere. Det vil kun arbeidsgiver tjene på. Staten oppleves nå som en vanvittig tøff arbeidsgiver. Skal vi lykkes i den kampen, må vi forene krefter.

– Det ble sagt i dag at å forhandle med staten er å forhandle med den til enhver tid sittende regjering. Er det regjeringens politikk vi nå ser i statsforhandlingene?

– Ja. Det er klart at mer lokal, mindre sentral lønnsdannelse, mer individuell lønnsplassering er helt i tråd med denne regjeringens politiske fundament. Det vi også ser med lokal lønnsdannelse, er at det oppstår splittelse mellom folk, skuling og misunnelse fordi man ikke helt skjønner hvorfor noen får mer enn andre. Det splitter folk og gir mer makt til arbeidsgiver.

• Ola tjener 164.000 kroner mer enn Kari

70 prosent kvinner i offentlig sektor

– Hvis regjeringen lykkes med å bygge ned sentrale forhandlinger i en offentlig sektor som består av 70 prosent kvinner, hvordan vil det påvirke kampen for likelønn?

– Sentral lønnsdannelse er en absolutt fordel med tanke på likelønn. Kommunal sektor har en bedre likelønnsutvikling enn det staten har, etter at staten splitta opp og overførte mer lønnsdannelse til lokale forhandlinger. Kvinner er tjent med sentral lønnsdannelse.

Utdanning og formell kompetanse har gitt lite lønnsuttelling i kvinnedominerte yrker. Blant lavtlønte er en overvekt av kvinner. Også yrker med høye utdanningskrav gir lavere uttelling for kompetanse enn i mannsdominerte yrker. LOs lønnskrav i hovedoppgjør skal bekjempe lavlønn og fremme likelønn, heter det samlede kravet.

– Har FO endelig fått fullt gjennomslag for kravet om uttelling for kompetanse i offentlig sektor?

– LOs uttalelse er tydelig på at for enkelte grupper med høyere utdanning så må forskjellen mellom offentlig og privat utjevnes. Kompetanse skal anerkjennes uavhengig av om den er i privat eller offentlig sektor.

• Politiet huker tak i barnevernet

• Marie (22) får 90.000 kroner mindre enn kollega Tone (70) i pensjon