Mimmi Kvisvik: – Et tilfredsstillende resultat i staten
• Halvparten av potten fordeles sentralt.
• To nye lønnsalternativer på toppen av lønnsrammen
• Avtale om hvordan partene skal videreutvikle lønnssystemet i staten
FO-leder Mimmi Kvisvik og LO Stats forhandlingsleder, her på LOs repskap tidligere i år, er fornøyd med meklingsresultatet.
Eirik Dahl Viggen
solfrid.rod@lomedia.no
may.berg@lomedia.no
anders@lomedia.no
– Summa sumarum er dette et tilfredsstillende resultat, som vi i arbeidsutvalget anbefaler medlemmene å stemme ja til. Det sier FO-leder Mimmi Kvisvik etter at meklingen i statsoppgjøret kom i mål 16 timer på overtid.
Ønsket mer fordelt sentralt
Hvis du jobber i staten, får du et tillegg på 5.100 kroner opp til lønnstrinn 47. Er du plassert høyere, får du en lønnsvekst på 1,25 prosent av lønna.
Statsoppgjøret har en ramme på 2,8 prosent. 1,9 prosent er satt av til lokal pott. FO hadde gjerne sett at mer av lønnsveksten ble fordelt sentralt.
– Erfaringen er at jo mer som fordeles sentralt, desto bedre for likelønn. Men fifty-fifty var det vi fikk til, sier Kvisvik.
Den lokale lønnspolitikken skal blant annet ta hensyn til likelønn.
Føringer for likelønn
Hun mener at den nye diskriminerings- og likestillingsloven blir et viktig og nødvendig verktøy for tillitsvalgte som skal forhandle lønn lokalt. Der heter det at dersom lønnsforskjeller ikke kan forklares med noe annet enn kjønn, så skal arbeidsgiver i samråd med tillitsvalgte ta grep for å korrigere disse. Denne føringen ligger nå også i statens tariffavtale.
– Disse bestemmelsene må brukes aktivt for å motvirke den negative likelønnsutviklingen vi har sett i staten de siste årene. Her må vi sørge for god støtte til lokale tillitsvalgte, sier Kvisvik.
Nye lønnsalternativer på topp
Det har vært og er fortsatt ni lønnsalternativer per lønnsramme i staten. I den nye avtalen er de to nederste nullet ut, og det er lagt til to nye på toppen. Det betyr at de som har vært nederst skyves oppover. Og det betyr at ansatte vil fortsette å stige i lønn lengre enn tidligere før de når taket i sin lønnsramme.
– Dette får stor betydning for FO-ere, som i hovedsak er rådgivere og miljøterapeuter. 30-40 prosent av dem har nådd taket i lønnsramma. Me den nye avtalen vil de fortsatt stige i lønn, sier Kvisvik.
Bedre pensjonsuttelling for tillegg
Hun er også fornøyd med at medlemmer som jobber turnus, og dermed har såkalte pensjonsgivende variable tillegg, nå får bedre uttelling. Tidligere har disse vært begrenset til 56.000 kroner. Nå er det økt til 66.000. Altså vil pensjonen gjenspeile lønna på en bedre måte.
Tillegg for ubekvem arbeidstid er uendret, og seniordagene er beholdt.
Kl 16.20 kunngjorde Riksmekleren at årets lønnsoppgjør i staten var i havn. Fra venstre: Gisle Norheim, personalsjef i staten, Anders Kvam, leder for Akademikerne, Egil André Aas, leder for LO Stat, kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland, og Unio-leder Petter Aaslestad.
Ole Palmstrøm
– Et forutsigbart lønnssystem
Partene er enige om at de fra høsten skal samarbeide om å videreutvikle statens lønnssystem.
– Her blir det viktig å holde fast på at lønnssystemet skal være forutsigbart, det skal sikre likelønn, og det skal gi uttelling for kompetanse og utdanning, fastslår Kvisvik.
Hun legger ikke skjul på at meklingen har vært krevende. Desto mer gledelig å ende med et resultat, påpeker FO-lederen.
– Jeg vil si at det har vært en god prosess og et godt samarbeid med YS og Unio , og med arbeidsgiver. Det ligger hardt arbeid bak, og det er all grun til å gi en stor honnør til LO Stats forhandlingsleder Egil André Aas. Han har gjort en kjempejobb, sier Kvisvik.
Fikk stoppet angrepene
LO Stat-leder Egil André Aas sier at de fikk igjennom mange nok krav og slo tilbake mange nok angrep, til å si ja til avtalen.
– Grunnlaget for at vi har fått til noe vi kan anbefale er for det første at vi nok en gang klarte å stagge staten i angrepene på lønnssystemet vi sitter på nå, og opparbeida rettigheter vi mener vi må ha med videre, sier han.
I tillegg har de beholdt A-tabellen i lønnssystemet, som Aas sier var en viktig sak.
– Vi klarte også å bevege staten på økonomisida slik at det generelle tillegget gikk fra å være uhyre smått til å bli et tillegg på kroner og prosent, med en fordeling på 50 prosent generelt og 50 prosent lokalt tillegg. Det var noe helt annet enn utgangspunktet, sier han.
Staten ville også fjerne seniordager og fjerne normalarbeidsdagen. Dette blir det ikke noen endringer på.
Mæland: – Veldig glad
Alle fire hovedsammenslutninger ha godtatt resultatet av meklingen. Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland er veldig glad for at de unngikk streik.
– Jeg er veldig veldig glad for at partene har kommet til en løsning, at staten er enig med de fire hovedsammenslutningene. Alle forstår at det har vært veldig krevende, vi er godt på overtid, men alle har gitt og alle har tatt. Jeg vil takke partene og riksmeklerne for den jobben de har gjort for at vi skulle få dette til.
Fornøyd med fordeling
Mæland synes en todeling av tilleggene i lokale og sentrale tillegg er helt fint.
– Jeg er veldig glad for at potten ble fordelt slik. Så har LO, Unio og YS hatt et annet syn, men vi har fått til en fordeling som vi alle kan leve med, fordi alternativet ville vært så mye verre, sier hun.
Hun var også opptatt av at partene sammen skulle utvikle lønnssystemet:
– Vi er enige om å sette oss ned og se på en modernisering av lønnssystemet. Vi står foran store omstillinger og store teknologiske utfordringer, og det er nødvendig at vi alle setter oss ned rundt et bord og diskuterer hva dette skal bety, sier hun.
– Historisk modernisering
Staten og Akademikerne er fortsatt enige om å gi alle tillegg som lokale tillegg.
– Vi er også enige om en historisk modernisering av lønnssystemet. Totalt sett er dette en avtale vi alle kan si oss godt fornøyde med, og at vi unngår streik med de konsekvenser det har for mange berørte, sa Mæland etter at enigheten ble klar.
Flere saker
Arild Knutsen var blant dem som møtte opp for å demonstrere mot nedleggelser av rusinstitusjoner tidligere i år.
Hanna Skotheim
Konkurransen om rusbehandling: – Hele prosessen har vært en katastrofe
Korsangen er en ny metode for at innvandrere kan øve norsk. Søstrene Svitlana og Olena Badorna fra Ukraina er med.
Eivind Senneset
Nav bruker korsang for å gjøre innvandrere klare for arbeidslivet
Håkon Daniel Hansen-Sumstad (t.v.), Daniel Jan Swiderski, Jenny Mårnes Sandven og Madelen Søderberg Knudsen er snart ferdig utdannet barnevernspedagoger. De har fordypet seg i sosialt arbeid i skolen.
Solfrid Rød
Her skal studentene få øynene opp for å jobbe i skolen
Hanna Skotheim
Camille sprer juleglede til kolleger og klienter: – Vi jobber bedre hvis vi har det bra sammen
– FO-medlemmer i Virke-oppgjøret får mye etterbetalt til neste år, sier Ole Henrik Kråkenes i FO.
Skjalg Bøhmer Vold
Enige om lønna for høyskoler og ideelle barnevernsinstitusjoner
Hovedregelen er at du må ta ut hele ferien i løpet av kalenderåret.
Mats Løvstad