Paneldeltakerne Daniel Suhonen (f.v.), Steffen Handal, Ninna Thomsen og Vibeke Hammer Madsen.
Ines Margot Zander
Velferdskonferansen:
Må tenke nytt om arbeidslivet i Skandinavia
Hvor går utviklingen for arbeidslivet i Skandinavia? Det var ett av flere spørsmål som ble tatt opp på Velferdskonferansen tirsdag.
Ines.Zander@lomedia.no
Andre dag av den skandinaviske velferdskonkurransen ble sparket i gang med samtalen «Leve for å arbeide, eller arbeide for å leve?». Står den nordiske modellen for fall, spurte arrangørene.
I panelet satt representanter for både norsk, svensk og dansk arbeidsliv, og til tross for flere uenigheter, var alle tydelige på at det er nødvendig å tenke nytt for å sikre framtidas arbeidsliv.
– Vi har en felles kamp om å organisere arbeidslivet best mulig. Det er i alles interesse, sa Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet, fra talerstolen.
To veier videre
Svenske Daniel Suhonen, som er leder av tenketanken Katalys, snakket om den kampen fagforeningene og progressive røster har ført for å utjevne maktskiller i arbeidslivet de siste 70-80 åra. Han sa at han ser for seg to mulige veier videre for arbeidslivet.
– Enten fortsetter utviklingen mot lavere organiseringsgrad og fortsatt privatisering, eller så bryter vi dagens utvikling og skaper en annen vei, sa Suhonen.
I tillegg til Handal og Suhonen besto panelet av administrerende direktør Vibeke Hammer Madsen i Hovedorganisasjonen Virke og Ninna Thomsen, Sunnhets- og Omsorgsborgermester i København, fra Socialistisk Folkeparti.
De to kvinnene representerte arbeidsgiversiden i debatten.
Den skandinaviske velferdskonferansen i Oslo 15. november.
Ines Margot Zander
Bekymret for tenketanker
Paneldeltakerne ble alle utfordret på nettopp de to mulige scenarioene Suhonen la fram i sitt innlegg.
Thomsen oppfordret i sitt svar til nytenkning, og Madsen i Virke snakket om hvor viktig det er å følge med i framtidas utvikling.
– Det det dreier seg om til syvende og sist for oss i Virke, er hvordan vi kan være med på å skape flere lønnsomme arbeidsplasser, sa hun.
– Vi trenger nye måter å tenke på, og vi må samarbeide, fortsatte Madsen.
– Hvordan skal vi få mer makt? Det er jo det dette handler om, sånn jeg hører deg. Jeg er ganske sikker på at makten vår ligger i legitimiteten til medlemmene, mente Handal.
– Jeg frykter at vi ikke vil klare å stå mot presset hvis man ikke organiserer seg i fagbevegelsen, men for eksempel i tenketanker. Jeg er litt bekymret for at tenketanker med svak forankring til medlemsnivået kan forstyrre den kraften fagforeninger har, sa Handal, og oppfordret fagbevegelsen til å tørre å gå utenfor komfortsonen.
– Heller enn å være opptatt av hva arbeidsgivere og kommersielle krefter vil, må vi samle oppslutning om de løsningene vi mener er gode, fortsatte Utdanningsforbundets leder.