LO Stat vil ha slutt på at lederne karrer til seg mest
Den store lønnsøkningen blant lederne har skapt frustrasjon ute på arbeidsplassene. De statsansatte har forventinger om at også de får økt kjøpekraft når partene nå tar fatt på årets lønnsoppgjør.
GOD STEMNING I STARTEN: Alle smilte på selfien til statens personaldirektør Gisle Norheim rett før kravene ble overlevert. Det blir nok tøffere tak etter hvert, i forhandlingene med LO Stats leder Egil André Aas og de andre sjefsforhandlerne fra henholdsvis YS, Unio og Akademikerne.
Ole Palmstrøm
Saken oppsummert
anders@lomedia.no /
merete.jansen@lomedia.no
Ansatte i staten kom dårligst ut av lønnsoppgjøret i fjor, med en lønnsvekst på 2,3 prosent. Mange fikk redusert kjøpekraft dette året, som var det siste i rekken av flere svært moderate oppgjør.
Men topplederne i de statlige virksomhetene viste ikke den samme moderasjonen: Fra 2016 til 2017 økte topplederne i staten lønna med 5,5 prosent i snitt, viser de siste tallene fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU).
De 188 lederne i statistikken hadde en gjennomsnittslønn på nesten 1,3 millioner kroner.
TBU skriver også at denne gruppen fra 2007 til 2017 i snitt har hatt en lønnsvekst på 5,2 prosent.
De statsansatte hadde en gjennomsnittlig lønnsvekst for årene 2007-2012 på 4,8 prosent og fra 2012 til 2017 har de hatt en gjennomsnittlig lønnsvekst på 2,9 prosent.
• Stortinget sier nei til lønnstak for ledere i staten
Vil ha mindre lokalt
– Nå må staten se til at det ikke nok en gang blir lederne som karrer til seg mest penger, sier LO Stat-leder Egil André Aas.
Han ser på utviklingen som en direkte konsekvens av at store deler av pengepotten har blitt delt ut lokalt.
– Da har vi ikke lenger en overordnet kontroll over hvordan pengene blir fordelt. Den største delen av potten må fordeles sentralt!
– Hvor realistisk er det å få til noen endringer på dette i årets oppgjør?
– Vel, jeg registrerer at staten vil ha alt ut til lokal fordeling, så utgangspunktet er ikke det beste. Men det er også et faktum at både LO, YS og Unio står knallhardt på kravet om et stort, sentralt tillegg.
Aas mener at den eneste måten å sikre økt kjøpekraft for alle på, er stort generelt tillegg på sentralt nivå for å kompensere for mindrelønnsutviklingen de siste to årene.
– Mange har ikke fått noe som helst. De har altså endt opp med en reallønnsnedgang fordi de store pottene er kjørt ut lokalt.
• Dette er lønna i over 300 yrker
Likelønn og variable tillegg
Likelønnsutviklingen i staten bekymrer også LO Stat. Etter å ha minsket gapet mellom kvinner og menns lønn over tid, økte forskjellen i fjor med 0,5 prosentpoeng. I sitt første krav til staten skriver LO Stat at kvinner og menn skal lønnes likt og at «arbeidet for likelønn og bedre verdsetting av kvinnedominerte stillinger må videreføres og forsterkes både sentralt og lokalt».
Et annet viktig krav for LO Stat er å sikre at faste og variable tillegg gir uttelling på pensjonen. Dette kan være turnustillegg, helgearbeid og hjemmevakter. I dag får ikke de ansatte pensjonsuttelling for tillegg utover 56.000 kroner årlig. I kravet sitt sier LO Stat «Det er for enkelte stillingsgrupper en betydelig andel av de variable tilleggene som ikke blir medregnet i pensjonsgrunnlaget, noe som fører til urimelige pensjonstap. Dette må rettes opp i tariffoppgjøret.»
• LO Stat-lederen: – På tide med offensiv for likelønn
• Statsoppgjøret: LO Stat skal slåss for reallønnsvekst og retten til å streike
Dette er noen av LO Stats krav
• Økt kjøpekraft til alle, gjennom et generelt tillegg på hovedlønnstabellen
• Styrke sosiale bestemmelser og sikre opparbeidede rettigheter
• Variable tillegg skal fullt ut regnes som pensjonsgivende inntekt
• Avsetting av midler til videreutvikling av lønns- og forhandlingssystemet
Flere saker
Huthayfa Abusseriya dro til Egypt sammen med mange andre palestinaaktivister. Bildet er tatt i forbindelse med en demonstrasjon foran Stortinget i fjor høst.
Hanna Skotheim
Norsk-palestinsk sosialarbeider arrestert i Egypt: – Alt jeg vil er at barna i Gaza skal få mat
Ole Henrik Kråkenes er fornøyd med at FO-medlemmene mest sannsynlig får reallønnsvekst i år.
Jan-Erik Østlie
Jobber du i en ideell organisasjon? Her er den nye lønna di
Jannicke Larsen, nestleder i FO, har ansvaret for å følge opp rapporten om organiseringen i forbundet.
Hanna Skotheim
Etterlyser bedre kontakt med FO sentralt: – Det må vi ta på alvor
Younas Mohammad-Roe er leder ved Barnevernvakten i Oslo. Han mener det må finnes en nasjonal døgnåpen tolketjeneste man kan henvende seg til.
Hanna Skotheim
Barnevernvakten må ringe tolker midt på natta, uten å vite hvem som er ledig for oppdrag
Sebastian Mortensen landet drømme-lærlingplassen på verkstedet til Lamborghini i København.
Hanna Skotheim
Da fagforeningen sikret ham bolig, fikk 17-åringen drømmejobben
Lene Vågslid ble barne- og familieminister 4. februar i år. Nå har hun fått Stortinget med på å fjerne kravet om master for ansatte i barnevernet.
Brian Cliff Olguin
– Et rigid masterkrav sikrer ikke kvalitet i barnevernet
Dette er noen av LO Stats krav
• Økt kjøpekraft til alle, gjennom et generelt tillegg på hovedlønnstabellen
• Styrke sosiale bestemmelser og sikre opparbeidede rettigheter
• Variable tillegg skal fullt ut regnes som pensjonsgivende inntekt
• Avsetting av midler til videreutvikling av lønns- og forhandlingssystemet