Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Oslo kommune vil tilby psykisk helsehjelp slik som lavterskeltilbudet Stangehjelpa gjør. Dette til tross for at Fylkesmannen i Hedmark mener Stangehjelpa bryter helselovgivningen.

– Vi i kommunene må våge å ta oppgjør med statlige tvangstrøyer. Det er på høy tid at vi tør å motsette oss staten og også vise fagfolk at vår lojalitet ligger hos innbyggerne vi skal bistå, sier Inga Marte Thorkildsen (SV), byråd for eldre, helse og sosiale tjenester i Oslo kommune.

I april i år konkluderte Fylkesmannen i Hedmark med at Stangehjelpa i Stange kommune har brutt loven. Lavterskeltilbudet gir psykisk helsehjelp til innbyggerne sine uten at det skrives vedtak eller settes diagnoser. Mens den statlige forvaltningen mener dette er å bryte loven, vil byråden i Oslo kommune, Inga Marte Thorkildsen (SV) importere modellen til Oslo.

I OSLO RÅDHUS: Byrådsavdelingen i Oslo inviterte Birgit Valla fra Stangehjelpa til Oslo rådhus.

Anne Myklebust Odland

Uenig i kritikken

Stangehjelpa styrer etter prinsippet om at brukeren skal være med å forme tjenesten. De som har behov for psykisk hjelp, kan ta kontakt uten henvisning og uavhengig av hvor alvorlige problemene er. Kritikken fra Fylkesmannen går ut på at Stangehjelpa ikke fører grundige nok journaler og at det er et pliktbrudd å ikke sette diagnoser. I juni kom imidlertid helse- og omsorgsdepartementet med et rundskriv som strekker ut en hånd til lavterskeltilbudene: Kravet om å diagnostisere er ikke absolutt.

– Er det problematisk for Oslo kommune å starte et tilbud som kan være lovstridig?

– Vi mener tilbudet ikke er lovstridig. Jeg kan ikke forstå kritikken fra Fylkesmannen i Hedmark. Stangehjelpa har imøtegått store deler av kritikken og driver grundig journalføring. Birgit Valla (Psykolog og leder i Stangehjelpa, red.anm) har god kontroll på hvordan det jobbes og hvordan pasientenes rettssikkerhet ivaretas. De måler om det de driver med har effekt. Mye fra statlig hold er gammaldags tenkning. Helsehjelpen blir på systemets premisser, i stedet for på innbyggernes premisser, sier Thorkildsen til Fontene.

Vekk fra pakkeforløp

Hun poengterer at Oslo kommune vil bort fra pakkeforløp i psykiatrien basert på diagnoser. Byråden mener pakkeforløpene forsterker sider ved systemet vi burde ta vekk, og er enda et skritt i gal retning. Dette har hun avgitt høringssvar om til Helsedirektoratet.

– Hva er galt med pakkeforløp og diagnoser?

– Vi risikerer å bruke opp tida på å diagnostisere, og pakkeforløp betyr mangel på kontinuitet og relasjoner, og systemet blir opptatt av å sette riktig diagnose for at pasienten skal komme i riktig pakkeforløp. Den offentlige utredningen Svik og svikt peker på nettopp dette – risikoen ved å bli mer opphengt i symptomer enn årsaker. Det kan bidra til å tilsløre vold som barn lever med, fordi det går for lang tid før barna får hjelp. Systemet er ikke effektivt. Det er også sjelden en diagnose gir 100 prosent svar på en tilstand, og vi kan bli ute av stand til å hjelpe. Folk er opptatt av å få hjelp, og Oslo kommune ønsker å se enkeltmennesket og de komplekse årsakene som gjerne ligger til grunn for nåsituasjon og som er utgangspunkt for å bli frisk, sier byråden.

– Hvilke tjenester skal du samle i bydelene?

– Min drøm i Oslo er å ha samme tilnærming som Stangehjelpa – åpen dør, uten henvisning, en fagperson som tar telefonen, som svarer på henvendelsen og som spør den som ber om hjelp: Hva er viktig for deg? Og som lytter til det og hjelper med det! Jeg skal ikke designe tilbudet i Oslo, men jeg vil ha et tilbud som er bygd på de samme prinsippene som i Stange, sier hun.

OSLO RÅDHUS: Oslo-byråd for eldre, helse og sosiale tjenester, Inga Marte Thorkildsen møter alle bydelsdirektørene i Formannskapssalen i Oslo rådhus. Hun prøver å tenne engasjement for psykiske lavterskeltilbud.

Anne Myklebust Odland

Bydelsdirektørene på laget

– Å tenke nytt er kontroversielt, men modellen står for bottom-up-tankegang, sier Thorkildsen.

Oslo kommune har så vidt startet arbeidet med å snu opp ned på psykisk-helse-feltet i hovedstaden. Forrige uke var alle bydelsdirektørene og flere etatsledere i Oslo kommune samlet i Formannskapssalen i Oslo rådhus for å høre psykologspesialist Birgit Valla fortelle om Stangehjelpa. En av bydelsdirektørene rakk etterpå opp hånda og sa at det hun nå hadde hørt om det psykiske helsetilbudet i Stange var det mest inspirerende som noensinne var blitt sagt i salen. Flere andre bydelsdirektører uttrykte i plenum at de vil være med å få samme kultur til å gjennomsyre Oslo.

Thorkildsen mener Stangehjelpa bruker sunn fornuft og har bygget gode rammer rundt det.

– Vi diller med alt annet enn det som er viktig for folk. Dere har fullmakt fra meg til å gjøre noe med dette. Snu opp ned på hvordan vi gir befolkningen hjelp! sa Thorkildsen til lederne i bydelene.

Utfordrer systemet

Psykologspesialist Birgit Vallas ambisjon med Stangehjelpa har vært å få til en endring på det psykiske helsefeltet og å lage verdens beste psykiske helsetilbud. Hun er klar på at hun utfordrer systemet, et system som ikke er opptatt av begreper som tillit og relasjon, og som kjemper for sin overlevelse.

– Det er derfor en stor gest at Oslo kommune vil etterfølge oss. Jeg er også glad for rundskrivet fra departementet som kom etter fylkesmannens avgjørelse. Vi tolker det dithen at det myker opp reglene rundt diagnostisering og kartlegging og gir oss mulighet til å fortsette å jobbe slik vi gjør. Skal vi jobbe effektivt, kan vi ikke følge alle retningslinjer slavisk, sier Valla til Fontene.

Hun er opptatt av organisasjoner der de ansatte får frihet til å utvikle seg, og oppfordrer Oslo kommune til å finne ledere som brenner for å få til en endring av systemet.

– Før brukte vi så mye tid på ting som ikke er viktig for folk. Ingen forteller historien sin om vold og traumer, hvis de blir møtt av masse skjemaer. Det vi gjør er egentlig veldig enkelt, sier hun.

Det bor 20 000 mennesker i Stange. De 35 ansatte i Stangehjelpa behandlet 630 henvendelser i fjor.

– Når det er kort vei inn til oss, er det kort vei ut, og de som tar kontakt, klamrer seg ikke til oss. Vi følger også et annet viktig prinsipp; hvis de ansatte hos oss ikke har den nødvendige kompetansen, så lærer vi oss det, i stedet for å skyve folk videre og ansvaret til andre, sier Valla.