EIRIK DAHL VIGGEN

edv@lomedia.no

Endringen i barnevernloven trådte i kraft fredag: Fylkesnemndene kan fra nå pålegge foreldre å ta imot hjelpetiltak for barn i kontakt med barnevernet. Det omfatter tiltak som opphold i barnehage eller andre egnede dagtilbud, opphold i besøkshjem eller avlastningstiltak, leksehjelp, fritidsaktiviteter, bruk av støttekontakt eller andre lignende kompenserende tiltak. Nemnda kan også pålegge tilsyn, meldeplikt og urinprøver.

Les også: Barnevern-tv sikret Nesna pris (fontene.no 12.3.2013)

Betyr mye merarbeid for kommunen

Barnevernsleder i Nesna, Ingeborg Herset, mener det er på tide.

– Men jeg er usikker på hvor stor effekt det får i praksis. Det skal behandles i Fylkesnemnda, det betyr en god del merarbeid å forberede saken.

Det innebærer arbeidstimer for advokat, innkalling av vitner, veiledning av foreldre med advokatbistand, organisering av dokumenter til saken, sammensetting og beramming av nemnda, reise til domstolen i Bodø, bruk av tolk. Summa summarum går det store ressurser til å iverksette dette apparatet.

Herset håper ikke terskelen blir for høy for å fremme slike saker. Også på grunn av den lange ventetiden det er til nemnda og hvor mange ankemuligheter som finnes. Det kan skje en forverring i barnets omsorgssituasjon i ventetiden.

Målet er derfor alltid å få til et samtykke.

– Barnehageplass burde ikke krevd domstolsvedtak

– Jeg skulle ønske barnevernet selv hadde mandat til å iverksette et så lite inngripende hjelpetiltak som barnehageplass eller leksehjelp uten å gå veien om Fylkesnemnda. Jeg ble overrasket da jeg leste i lovforslaget at såpass allment anerkjente tiltak skal opp i nemnda. Det er min personlige betraktning.

En barnehageplass betalt av barnevernet må anses som det minst inngripende tiltak, mener Herset.

Tiltaksnekt kan bli omsorgssaker

Det er bekymringsverdig sett fra et barnevernsperspektiv, mener Herset, hvis barnevernet tilrår barnehageplass og foreldrene sier nei. Når det er så ille at man må bruke tvang, er dette i seg selv en bekymring som må tas med i en samlet omsorgsvurdering.

Et nei kan dermed bidra inn i en vurdering om omsorgsovertakelse.

– Er det mange som motsetter seg tiltak?

– Det skjer i alle kommuner. I vår erfaring er det over 90 prosent som sier ja. De signalene vi får er en viss vegring i utgangspunktet. Men når tiltakene er avsluttet får vi gode tilbakemeldinger fra brukerne, inkludert foreldre og eldre barn. De sitter igjen med et bedre inntrykk av barnevernet enn de hadde på forhånd.

Det har skjedd at det har blitt opprettet omsorgssak etter at foreldre har sagt nei til hjelp.

– Dersom det blir rettssak av det, er det ikke sikkert det fremmer barnets beste, med den støyen det innebærer.