Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

Hakan Pandul og Kenneth Holt vokste begge opp med rus og psykisk terror. Sammen utgjør de duoen Tonna Brix (et tonn murstein). De reiser rundt på skoler med forestillingen Vendepunkt for å si til barn og unge at de må tørre å fortelle om vonde hemmeligheter hjemme. Onsdag åpnet de FO-dagene, en tre dagers fagkonferanse med ca 300 barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere.

– Det lureste jeg har gjort

En far som drakk og truet, en mor som alltid gråt. Slik var Kenneth Holts seks første år.

Da han begynte på skolen, oppdaget han at han var annerledes enn andre barn. Han turte ikke si noe i klasserommet, gikk ikke på fotball eller karate, var redd for å ta bussen og ble ikke med på klassetur til England fordi han ikke turte å snakke engelsk.

Etter hvert ble det barberblader og et sterkt ønske om ikke å ha blitt født.

Takket være en lærer på videregående kom han i kontakt med en psykolog, fikk antidepressiva og lærte seg kognitive teknikker.

– Det er det aller lureste jeg har gjort, å søke profesjonell hjelp. Se på meg. Jeg hadde mikrofonskrekk og sceneskrekk, nå lever jeg av det, sa Holth.

– De reddet livet mitt, og de er gratis

En av oppgavene han fikk av psykologen var å fortelle sin historie til noen. Han valgte seg Hakan Pandul, som straks kontret med sin egen historie. Om en stefar som terroriserte han og lillebroren, og mor.

– Det eneste som var sikkert i min barndom var at han var full. Alt annet var usikkert, fortalte Pandul.

Før de to litt tilfeldig havnet i denne samtalen, hadde ingen av dem fortalt noe til noen. Lojalitet og trusler hadde gjort dem tause.

– Alle barn tror at alle andre har perfekte familier. Det er viktig å si til barn og unge at de ikke er aleine, at det ikke er deres feil, at de ikke har noe å skamme seg over, og at det finnes hjelp å få, sa Pandul.

Krisesenteret ble hans redning.

– I denne forsamlingen trenger jeg ikke si noe om krisesentrene. Eller jo; De reddet livet mitt og de er gratis.

Profesjonsrådslederne Marit Selfors Isaksen (f.v.), Kathrine Haugland Martinsen og Irmelin Tjelflaat Sangolt ønsket velkommen til historiens første FO-dager.

Øyvind Aukrust

– Rop høyere

Marianne Borgen, ordfører i Oslo, hilste konferansen og takket Tonna Brix for den jobben de gjør overfor barn og unge.

– Som alle her i salen vet er hjemmet et veldig farlig sted for mange barn. Også blant fagfolk er det mangel på kunnskap om vold mot barn. Når barn og unge forteller, da må dere være klare, da må dere ikke være redde, oppfordret Borgen.

Oslo-ordfører Marianne Borgen hyllet og utfordret sosialarbeiderne.

Øyvind Aukrust

Hun ønsker at helse- og sosialarbeidere deltar mer høylytt og tydelig i den offentlige debatten.

– Jeg ser og hører at dere er der, men vær enda tydeligere, tidvis også mer aggressive. Vi politikere er avhengige av innspill fra dyktige fagfolk. Og hvis vi ikke hører etter, så må dere bare rope enda høyere, sa Borgen.

En faglig møteplass

FO-dagene arrangeres for første gang i år, og skal bli en fast fagkonferanse annethvert år. Forelesere fra inn- og utland holder forelesninger i plenum, og deltakerne kan melde seg på ulike seminarer og praksisbesøk.

– Et av våre mål er at medlemmer og tillitsvalgte opplever et FO som er synlig og tydelig som profesjonsforbund. FO-dagene skal bidra til det, sa FO-leder Mimmi Kvisvik da hun hilste konferansen.

Hun viste til at ulikhetene i Norge øker. For å motvirke dette, og for å opprettholde en sterk velferdsstat, treng både politiske vilje og sterke fagmiljøer, påpekte Kvisvik.

– For å få til god fagutvikling trenger vi gode utdanninger, gode arbeidsplasser og solide faglige møteplasser. Vi håper FO-dagene blir en slik møteplass, sa Kvisvik.