Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

– Barnevernsbarn trenger hjelp til å håndtere voksenlivet på egenhånd akkurat som alle andre ungdommer som flytter hjemmefra, sier Vilde Adolfsen (21).

Hun er leder av Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB). Foreningen krever en lovfestet rett til ettervern frem til 25 års alder og får støtte av forsker:

– Mange har omfattende behov for hjelp og støtte i overgangen til voksenlivet, men veldig få barnevernsbarn har et etterverntilbud etter at de er 20 år. Uroen er at disse ungdommene havner på sosialhjelp i NAV, fordi de ikke får den nødvendige oppfølgingen, sier forsker Inger Oterholm, førsteamanuensis og studieleder for master i sosialt arbeid ved VID vitenskapelige høgskole.

Dette var tema i Arendalsuka da FO og LFB inviterte til debatt.

FORSKER: Inger Oterhom ved Vid høgskole støtter kravet om bedre ettervern.

Anne Myklebust Odland

Normal løsrivelse

– Ungdom i barnevernet er ikke sikret god nok oppfølging. Det er for lett å ikke gi ettervern, sier Vilde Adolfsen.

Da hun selv fylte 18 år hadde hun som mange andre ungdommer behov for løsrivelse. Hun forlot barneverninstitusjonen hun bodde ved og dro til Spania, levde livet i egen leilighet. Etter et år skjønte hun at hun trengte mer støtte og dro hjem til Norge. Plutselig stod hun helt alene. Hun sendte mail til saksbehandleren sin, som hun hadde kjent gjennom ti år og som hun var trygg på.

– Når man ser at man trenger hjelp er det så viktig å vite at ettervern finnes. Det er ikke sikkert man skjønner det før man er godt opp i 20-årene. Man må få mulighet til å angre. Det er en tillitserklæring når barnevernsbarn kommer tilbake til systemet og ber om hjelp, sier Adolfsen.

Stort begrep

I dag leder hun Landsforeningen for barnevernsbarn og er opptatt av å tale alles sak.

– Hovedbudskapet mitt er at det ikke er en fasit på hva godt ettervern er. Det er så individuelt. For meg består ettervernet i at jeg går på kafé to ganger i uka med en støttekontakt. For den som kommer inn på kontoret etter meg, kan det være noe helt annet, sier Adolfsen.

I dag er økonomisk hjelp det mest brukte ettervernstiltaket.

Adolfsen mener ettervern ikke er godt nok definert, og at det i alle fall må romme mye mer enn økonomisk bistand.

– Ettervern kan kun gjøres godt dersom ungdommen får være med å bestemme hva det skal være, sier hun.

Noen som heier

Adolfsen har selv kjent på frykten for å klare seg selv. Hun mener relasjoner er nøkkelen til et godt voksenliv.

– Vi må få ha en trygg voksen i livet vårt når det er vanskeligere enn normalt å stå opp, når vi lurer på hvordan støvsugerposen skal tømmes eller hvor ofte gulvet på hybelen skal vaskes. Også jeg trenger at noen heier på meg de dagene jeg ikke heier på meg selv, noen å snakke med utenfor fire hvite vegger, noen som kan følge meg på veien til selvstendighet, sier Adolfsen.

Hun advarer barnevernet om å spørre fire dager før ungdommen fyller 18 år, hvor vil du nå?

– Det går ikke. Ettervern må man snakke om kontinuerlig fra ungdommen er 16 år. Kommer man skjevt ut i samtalen om vern, ødelegges relasjonen man har bygget opp gjennom flere år. Selvsagt skal barnevernsbarn få bo hjemme, også etter at de er fylt 18 år. Det er hjemmet vårt!

Får støtte av forsker

Inger Oterholm bekrefter at oppfølgingen barnevernsbarn får, har mye å si for voksenlivet. Forskeren mener oppfølging fra barnevernet utover 23 års alder kan hindre at ungdommen blir avhengig av NAV i en lengre periode og gir solid støtte til Landsforeningens krav.

– Noen kommuner lager ordninger som gir inntrykk av at NAV kan overta ansvaret når barnet fyller 18 år. Sånn er det ikke. Tjenestene har ulikt mandat og oppgaver og skal ikke erstatte hverandre, sier hun.

Hun er klokkeklar på at NAV ikke skal ta over ansvaret for barnevernsbarna når de fyller 18 år.

– Barnevernet må settes i stand til å gi støtte og nærhet som annen ungdom får av sine foreldre. Det spiller en rolle hvem som hjelper. Barnevernet bærer foreldrelogikken i seg, mens NAV skal sette folk i stand til å bli selvhjulpne uavhengig av bakgrunn, sier hun.

Tall fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA viser at 60 prosent ungdommer i alderen 26 til 38 år med barnevernsbakgrunn mottok sosialhjelp i en femårsperiode.

– Det er for få som får hjelp før de blir sosialklienter, sier Oterholm.

VID har på oppdrag fra KS laget en nettside som verktøy for kommunene når de skal tilrettelegge for gode overganger til voksenlivet.

For dårlig koordinert

Yngvar Åsholt, kunnskapsdirektør i Arbeids- og Velferdsdirektoratet sier at hovedutfordringen er at offentlige hjelpemannskaper i Nav og barnevernet ikke er tilstrekkelig koordinert.

– Det er ikke glassklart hvordan samarbeidet funker. Det gir muligheter til å skyve på ansvar. Vi må finne de effektive måtene å jobbe sammen på, for ingen instans kan løse problemene alene. Det er en stor ungdomssatsing i Nav nå, jeg vil integrere ettervern i den satsningen, sier han.

Mari Trommald, direktør for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUFDIR) er enig i at ettervernet må bli bedre, men vil ikke lovfeste det til 25 års alder.