Hans Henrik Torgersen

hans.henrik@lomedia.no

Både fra scenen og i salen var det mange som takket Thomas Ergo og Aftenbladet for den sterke effekten Glassjenta-saken har hatt i barnevernet. Allerede har flere aktører påpekt at saken har fungert som en brekkstang for endring.

Fontene snakket med flere aktører i barnevernet som opplever at saken som helhet, selv om den vakte mye negativ oppmerksomhet da den kom, har vist barnevernet fra en ganske positiv side.

• Ingen er overrasket over Glassjenta

Fryktet det verste

Elin Gulliksen Lunden jobber med tilsyn hos Fylkesmannen i Telemark, og har lang erfaring fra kommunalt barnevern. Hun innrømmer at hun fryktet det verste da saken om Glassjenta kom ut i februar 2016.

– Det første jeg tenkte, helt ærlig, var ikke nå igjen. Men i etterkant, når man har fått lest hele saken, og satt seg inn i komplekset, så får man et helt annet perspektiv på det. Når man bare leste overskriften tenkte jeg at det var negativt. Men det var en veldig balansert og nyansert sak. Den tar alle perspektiver inn i historiefortellingen, sier hun.

Usikker på varige endringer

Når det gjelder omdømmet til barnevernet mener hun det kan slå begge veier. Men måten saken har blitt håndtert på, mener hun gjør det hele positivt.

– Det har vist seg å bli en sak som folk har brukt til å stå litt opp, og at man bruker den på en positiv måte. Man viser at barnevernet er villig til å lære av det som har skjedd, og det tror jeg folk ser, sier hun.

– Om man kommer til å se varige endringer i barnevernet som følge av denne saken, det er 10.000-kroners-spørsmålet. Helt ærlig, så er jeg usikker. Jeg har vært med i gamet i så mange år, og hørt så mange lovnader om endringer og annet, så jeg vet rett og slett ikke. Det som er annerledes nå er at det er mer en felles drivkraft nå, enn tidligere – så jeg håper at det betyr at det blir faktiske endringer, sier Gulliksen.

• Glassjenta har begynt å endre barnevernet

– Handler om noe vi diskuterer daglig

Reidar Fossum jobber på den private barnevernsinstitusjonen Boenheten i Oslo. Han forteller at Glassjenta var en sak han følte han måtte sette seg inn i, da den kom i fjor.

– Jeg har lest hele saken og hørt podcasten. Dette handler jo om noe vi diskuterer daglig, som handler om tvangsbruk. Der jeg jobber har vi utelukkende ungdom som kommer fra andre barnevernsinstitusjoner. I løpet av 13 år har vi bare hatt to som kom direkte fra barndomshjemmet. Det betyr at vi har ganske store utfordringer, men vi har klart å unngå mye tvang, sier Fossum.

– Saken handler jo om faget vårt og hvordan vi håndterer ungdommene, sier Reidar Fossum.

Werner Juvik

Han tror bemanningsmodellen de bruker har positiv effekt. I stedet for at de går flere voksne per ungdom, så jobber de utelukkende en-til-en.

– Jeg tør påstå at noe av grunnen til at vi bruker ekstremt lite tvang er akkurat det. Hos oss har ungdommene mulighetene til å trekke seg tilbake på eget rom, og så tar vi opp igjen tråden senere samme dag, eller dagen etter.

Påvirker anbudene

Han mener de fleste har visst om saker som Idas, også blant de unge som har kommet til Boenheten.

– Det er utelukkende positivt at saker som dette får omtale. Det handler jo om faget vårt, og hvordan vi håndterer ungdom, så det tenker jeg er positivt, sier han.

Også i Oslo kommunes anbudskonkurranser mener han å se endring i hva man setter som kriterier for tildeling av kontrakt.

– Oslo kommune har jo en anbudskonkurranse om dagen, og to av hovedkriteriene der, slik vi har lest konkurransen, er nærhet til ungdommen, maks to timer kjørelengde utenfor Oslo. Og det andre er krav om høy grad av medvirkning fra ungdommene. Det tror jeg handler om det som blant annet har kommet fram gjennom denne saken, sier Fossum.

– Skyter oss i foten

Jarle Nilsen og Jeanette Engedahl fra barnevernstjenesten i Kristiansand mener barnevernet har en stor jobb å gjøre med eget omdømme.

– Jeg er så glad for at Thomas Ergo sa at vi skyter oss selv i foten når vi ikke er åpne. Det gjør vi gang på gang på gang, sa Engedahl i et felles innlegg de to hadde på storhøringen.

Barnevernet må åpne opp, mener Jarle Nilsen og Jeanette Engedahl fra barnevernstjenesten i Kristiansand.

Werner Juvik

Historien om Ida handler ikke om de stedene Ida bodde, den handler om alle oss som jobber i barnevernet, mener de to kollegene.

Fylkeslege i Hordaland, Helga Arianson, fortalte at hun selv oppdaget at hun ikke hadde gjort jobben hun var satt til å gjøre, etter å ha gått gjennom alle tvangsprotokollene som omhandlet Ida. Saken har endret måten hun jobber på.

•Tvangsbruk i barnevernet: Finnes ikke tall for private barnevernsinstitusjoner

• Eksperter advarer mot klasseblindt barnevern