Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

Debatten om utdanningene til barnevern ble aktualisert av kronikkforfatter Anki Gerhardsen, og har blitt fulgt opp av dem som underviser framtidas sosionomer og barnevernspedagoger.

Dagens treårige grunnutdanning holder ikke til de krevende jobbene studentene skal ut i, sier flere høgskoleansatte til Fontene.

• Høgskoleansatte: – Barnevernsarbeid er altfor krevende til at det holder med treårig utdanning

Professor Reidun Follesø deler sine juleønsker i Aftenposten, med femårig utdanning øverst på ønskelista.

• En barnevernprofessors ønskeliste

Fontene har spurt hva Kunnskapsdepartementet mener.

– Barnevernspedagogutdanningen er en treårig grunnutdanning. Det er tjenestene som best kan vurdere om grunnutdanningen er tilstrekkelig og dekker grunnutdanningen tjenestenes behov. Barne- likestillingsdepartementet som sektordepartement kan også vurdere dette, skriver statssekretær Bjørn Haugstad i en epost.

Dekker ikke behovene

Han viser til Stortingsmelding 13 (2011-2012) Utdanning for velferd - Samspill i praksis. Der står det at helse- og velferdstjenestene ikke har god nok innflytelse på det faglige innholdet i disse utdanningene.

– Tjenestene mener at utdanningene er for statiske. Dette fører til at kompetansen til nyutdannede kandidater ikke i tilstrekkelig grad imøtekommer tjenestenes forventninger og behov. Det konkluderes i meldingen med at det er behov for bedre styring og bedre mekanismer på nasjonalt nivå for å sikre at forventningene oppfylles. I budsjettet for 2017 er det satt av midler for å implementere et nytt styringssystem. Meldingen til Stortinget om kvalitet i høyere utdanning blir lagt fram tidlig i 2017, fortsetter Haugstad.

Han understreker at utdanningsinstitusjonene har fullmakt og ansvar for selv å vurdere hvordan de svarer på samfunnets behov.

– De kan bygge på dagens 3-årige grunnutdanning med en masterutdanning dersom de ønsker det, skriver Haugstad.

Statssekretær Bjørn Haugstad

Kunnskapsdepartementet

– Opp til barnevernsektoren

– Lærerutdanningen har blitt femårig. Enkelte hevder at det er paradoksalt at de som skal jobbe med de aller mest utsatte barna skal ha kortere utdanning enn de som jobber med barn flest. Hva tenker du om det?

– For lærerutdanningene vil en mastergrad vil bidra til å øke kvaliteten på skolen. Det er barnevernsektoren som best kan vurdere om dette er tilfelle også for barnevernet og barnevernspedagogutdanningen, eller om det er andre tiltak som er viktigere.

– Utdanningene til barnevern er blant de billigste. Er det aktuelt å heve disse utdanningene til en høyere finansieringskategori for å øke kvaliteten?

– Endringer av finansieringskategorien vurderes i forbindelse med de årlige budsjettprosessene.

– Har fulgt opp Befring

Som flere har påpekt, ble svakheter i barnevernspedagog- og sosionomutdanningene dokumentert i Befringutvalgets rapport allerede i 2009. Utvalget pekte på 14 emneområder som åtte styrkes for at studentene skulle være bedre rustet til å jobbe i barnevernet. Men hva har egentlig skjedd siden Befring?

– Stortingsmelding 13 ble barnevernspedagog-, sosionom- og vernepleierutdanningene utfordret på kvalitet og relevans i lys av sosialfaglige kompetanseutfordringer i Nav, barnevernet og helse- og omsorgstjenestene. Det er satt i gang flere tiltak som oppfølging av meldingen, skriver Haugstad.

Han viser videre til det såkalte sosialfagsprosjektet. Oppdraget var todelt. Den første delen skulle definere og styrke utviklingen av en felles sosialfaglig basiskompetanse gjennom de nevnte grunnutdanningene. Den andre delen skulle stimulere til tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene når det gjelder utdanning og forskning.

Tilsynsrapport kommer i januar

NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) startet i 2015 tilsyn med barnevernspedagog-, sosionom- og vernepleierutdanningene (BSV). Tilsynet pågår fortsatt, og omfatter 35 utdanninger ved 16 institusjoner.

– NOKUT har samlet de involverte institusjonene til felles seminarer med representanter fra Forskningsrådet, arbeidslivet, studenter og sakkyndige for å bidra til å utvikle kvalitetsfremmende tiltak for disse utdanningene. I januar kommer tilsynsrapporten som gir en oversikt over status for alle BSV-utdanningene, skriver Haugstad.

– Praksis varierer for mye

Kunnskapsdepartementet ga Universitets- og høgskolerådet i oppdrag å gjennomføre et nasjonalt prosjekt om kvalitet i praksisstudiene.

– Prosjektet skal bidra til å heve kvaliteten og sikre relevansen i de eksterne praksisstudiene i alle de 19 helse- og sosialfagutdanningene. Rapporten viser at det er for stor variasjon i kvaliteten i praksisdelen av helse- og sosialfagutdanningene, og den kommer med mange gode og konkrete løsninger, mener Haugstad.