Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Sørlandet sykehus og barnevernstjenesten skal granskes for hva som er gjort for den drapssiktede 15-åringen, som forrige uke gikk til knivangrep på to personer på Sørlandssenteret i Kristiansand. Den 15 år gamle jenta bodde på en institusjon som ble drevet av det private aksjeselskapet NOS AS Næromsorg Sør på oppdrag fra Bufetat og den lokale barnevernstjenesten.

– Når man skal granske det som har vært gjort for jenta, bør man også se på hva som har vært gjort tidligere. Hvor var beslutningspunktene hvor ting kunne vært gjort annerledes? Når hadde man muligheter til å handle annerledes? sier Elisabeth Backe-Hansen, forsker ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA, Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun understreker at hun kun kjenner saken gjennom media.

Les:Barnvernsbarn skal ha hjelp der de bor

Hva sviktet når?

Hun understreker at det er viktigere å spørre «hva sviktet når?» enn å kaste skyld.

– Jenta har vært kjent for systemet i lang tid. Hun har selv skrevet en epistel om hvor fælt hun har hatt det. Det historiske perspektivet må med, det må belyses hvilke krefter som har gitt det livet hun har fått. Hvilke behov har hun hatt, ikke bare for terapi, men for andre ting som kunne gitt henne et godt og trygt liv? spør Backe-Hansen.

Hun mener det er mindre interessant å kritisere institusjonen hun rømte fra.

– Hvis jenta ikke var vurdert som farlig for seg selv eller andre, hvilket mandat hadde man da til å stenge henne inne? spør Backe-Hansen.

Hun synes det er tankevekkende at sykehuset sier de har utredet jentas risiko for å skade seg selv, men ikke andre.

–Der har vi noe å lære av politiet, som er mer innstilt på å vurdere fare for vold, sier hun.

Les: Psykisk helsvern må ta ansvar

Forsker: Kari Killén er sosionom, dr. philos, mangeårig kliniker, forsker emeritus NOVA, styremedlem i Kvalitet i Barnevernet (KIB). Hun tar til orde for et tverrfaglig familievern etter drapssaken i Kristiansand.

Eirik Dahl Viggen

Tverrfaglig familievern

– De som over tid har sett og observert den drapssiktede jenta på 15 år, må ha sviktet i samarbeidet. Det må ha vært signaler som man med god nok kunnskap kunne gjort noe med, sier Kari Killèn. Hun er sosionom, dr. philos, mangeårig kliniker, og forsker emeritus ved NOVA.

Det som smerter og berører henne mest etter hendelsen i Kristiansand er å tenke på alle yrkesgruppene som jenta må ha vært i kontakt med, uten å ha sett henne, forstått henne og bestrebet seg på å etablere en relasjon til henne.

- Barnevoldsutvalget har vist oss at omsorgssvikt kan foregå over år. Vi har i dag kunnskap til å forstå og hjelpe adskillig bedre enn vi gjør. Avstanden mellom kunnskapen som er tilgjengelig til både å se og forstå, og den kunnskapen som anvendes i praksis er stor. Det gjelder forskning om omsorgssvikt og overgrep, tilknytningsforskning, hjerne- og traumeforskning. Vi trenger en total omlegging av arbeidet med barn i risiko- og omsorgssviksituasjoner. Barnevernet må omorganiseres og inngå i et tverrfaglig familievern, sier Killèn.

Les: Barnevern og psykiatri må komme sammen

Hjelp med traumer

Hun understreker at norsk forskning har dokumentert at mange barn er blitt diagnostisert og medisinert på grunnlag av sin utagerende adferd, uten at de har fått hjelp med traumene som ligger til grunn.

– Barn trenger nære relasjoner i hverdagen. Man kan ha så mye spisskompetanse man vil, men under må det ligge en dyp respekt for nærhet til disse barna, hvor en er i stand til å gi omsorg, skape trygghet og bruke faglig autoritet uten å bli autoritær, sier Killèn.

Hun mener det er berettiget å spørre hvorfor man ikke gjorde mer for jenta før i livet.

– Hun skulle ikke blitt 15 år før noe så desperat skjer som å bli morder, sier Killèn.

Hun viser til at det foreligger åtte rapporter/utredninger og initiativ i dag som uttrykker et kompetansebehov. Med unntak av utredningen fra Barnevoldsutvalget mener Killèn at det er tankevekkende at ingen av utredningene sier hva kompetansebehovet er.

– Barnevoldsutredningen viser tydelig at det er manglende kunnskap og for lite samarbeid om barn som sliter med alvorlige traumer. Man har ikke vært i stand til å forstå denne gruppen alvorlig traumatiserte barn og deres livssituasjon godt nok,til å hjelpe tidlig nok, sier hun.

Kronikk i Dagbladet: Offentlig omsorgssvikt må stoppes

Fylkesleder: Tine Krumm-Haugen, fylkesleder i FO i Vest-Agder mener et tverrfaglig helsevern og barnevern må samles under samme tak.

Privat

Bistår medlemmer

Tine Krumm Haugen, leder i Fellesorganisasjonen (FO) i Vest-Agder, mener drapssaken i Kristiansand viser at det trengs et bedre samarbeid mellom psykiatri og barnevern.

Hun har stått parat for å bistå ansatte i barnevernet og bekrefter at FO har medlemmer i Næromsorg Sør, som driver tiltaket der den drapssiktede jenta har bodd.

– Vi på FO-kontoret i Vest-Agder vet ikke hvilke faglige vurderinger som er gjort i denne enkeltsaken, men hendelsen understreker det vi har etterlyst lenge, nemlig et bedre samarbeid mellom kompetansemiljøene i barnevernet og i psykisk helsevern, sier Krumm Haugen.

Til Dagbladet i dag sier barneminister Solveig Horne at det er aktuelt å legge en institusjon til Sørlandet, som kombinerer psykiatri og barnevern.

Under samme tak

Hun vil ha et tverrfaglig psykisk helsevern og barnevern under samme tak.

– Samarbeid mellom kompetansemiljøene finnes, men vi ønsker oss tilbud som innehar spisskompetanse innen barnevern og psykiatri under samme tak. Ungdommen er i dag i stor grad omgitt av enten spisskompetanse på det ene eller det andre, sier Krumm Haugen.

Hun legger til at mange av dem som jobber i en omsorgsbase i barnevernet stadig må gjøre vurderinger om det skal kobles inn psykiatrisk hjelp – og når det skal skje.

– Noen har videreutdanning i psykiatri, men langt fra alle. Det er et stort ansvar, og derfor tror jeg mange fagfolk kjenner seg berørt. Dette står barnevernsansatte i hele tiden. Det kan være så vanskelige vurderinger og i samarbeid med behandlere som ikke ser ungdommen daglig, sier Krumm Haugen.

Ikke på anbud

Hun ønsker seg flere institusjoner med sammensatte stillinger, der de som ivaretar omsorgsbehovet kan lene seg på fagfolk med psykiatrisk kompetanse.

– På den måten kan vi være mye tidligere ute med å gjøre riktige vurderinger. Da vil det være fagfolk som ser barnet over tid, som kan hjelpe til med helsemessige vurderinger, sier hun.

Hun er sterkt imot at barnevernstiltak settes ut på anbud.

– Stadige anbudsrunder kan føre til at barn må flytte unødig mange ganger. Offentlige tilbud kan gi en mye bedre stabilitet, og et samarbeid mellom psykisk helsevern og barnevern vil være mye lettere hvis det «offentlige møter det offentlige». Da vil personal lettere kunne følge med fra et tiltak til et annet, sier Krumm Haugen.

Hun kjenner ikke til hva slags oppfølging den drapssiktede jenta vil få videre, men bekrefter at FO vil se til at det skjer en obligatorisk briefing for berørte med ekstern psykolog.

– Vi vil følge opp at arbeidsgiver sørger for dette, og at første runde gjøres obligatorisk. Vår erfaring er at briefing etter slike ekstreme hendelser bør være like obligatorisk som for industriarbeidere å bruke verneutstyr, sier Krumm Haugen.

Les: Barnevernsinstitusjoner dårlige på psykisk helse