Eirik Dahl Viggen

– Vi klarer ikke å forstå hvorfor Tverrfaglig enhet for dobbeltdiagnose ble lagt ned. Jeg kan ikke se hvordan tilbudet som har kommet istedenfor TEDD kan være godt nok, sier Bent Høye, Høyres 2. nestleder og leder for Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

TEDD var en spesialavdeling som drev kontinuerlig oppfølgende behandling av noen av de tyngste narkotikabrukerne. En ekstern rapport dokumenterte svært gode resultater. Folk overlevde, mange kom seg ut i bolig med bistand. Likevel bestemte Psykiatrisk divisjon ved Diakonhjemmet sykehus å stenge TEDD.

– Gjenåpne TEDD

Dørene stengte for et år siden, etter bare fire og et halvt års drift. Nedleggingen ble gjennomført til tross for at TEDD ble bygget og bemannet med midler fra Stortingets opptrappingsplan for psykisk helse.

– TEDD bør gjenopprettes, konstaterer Høie.

Det kravet fra mindretallet står formulert i Stortingets innstilling til rusmeldingen.

– Helseforetakene bør etablere langtidsbehandling som hovedtilbud, utnytte sin egen kapasitet og ikke tvinge private og ideelle aktører til å legge ned, utdyper Høie.

Ofrer tungvekterne

Mandag kveld diskuterte partiene rusmeldingen i Stortinget. Bent Høie og hans politiske kolleger i Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti stilte seg sterkt kritiske.

De reagerer på helseforetakenes praksis med å legge ned sine egne sengeavdelinger i rusomsorgen og at private og ideelle foretak med langtidsbehandling ikke vinner anbud lenger.

– Hvorfor er det akkurat sengepostene i rus- og psykiatri som legges ned?

– Det skyldes at den rødgrønne regjeringen opphevet den gylne regelen om at helseforetakene skulle prioritere psykiatri og rus mer enn veksten innen somatisk behandling, sier Høie.

Regelen, som ble innført av daværende helseminister Ansgar Gabrielsen, skulle sikre at resultatene fra opptrappingsplanen for psykisk helse ikke gikk tapt.

– At regjeringen fjernet regelen oppfatter jeg som et klarsignal til helseforetakene om at nå er det fritt fram. De kutter ut behandling som tar lang tid for å få finere statistikk å vise til.

Problematisk selvstyre

– Er dere på Stortinget godt nok informert på forhånd når sykehusene handler i strid med de nasjonale opptrappingene dere har vedtatt?

– Vi får vite det gjennom media. Men vi får ikke grepet inn så lenge vi er i mindretall. Sykehusene får lov til å legge ned disse tilbudene så lenge ikke helseministeren griper inn.

Opposisjonen i Helse- og omsorgskomiteen bestående av Høyre, KrF og Frp ser for seg mer politisk styring av helseforetakene, dersom de vinner stortingsvalget til høsten.

– En opptrappingsplan handler ikke bare om penger, men om politiske prioriteringer mellom korttids- og langtidsplasser. Sånn sett er rusmeldingen en spilt mulighet. Debatten om den i Stortinget blir dessverre bare en parentes.

Krever opptrappingsplan for rusfeltet

Mens regjeringspartiene presenterer ruspolitikken som i stor grad vellykket, har høyresiden flere forslag til omlegging. De krever blant annet:

– En nasjonal opptrappingsplan for rusfeltet

– At pasienter får tilbud om behandling umiddelbart etter akuttinnleggelser

– At alle rusavhengige som ønsker det får utarbeidet individuell plan

– At tiltak iverksettes for å oppfylle ventetidsgarantien for barn og ungdom

– At ideelle aktører skal sikres deltakelse i videre planlegging på rusfeltet

Høyre, KrF og Frp etterlyser også en egen opptrappingsplan for tverrfaglig spesialisert behandling, hvor legemiddelassistert rusbehandling (LAR) har spilt hovedrollen de siste årene. Temaet er lite vektlagt i meldinga, mener opposisjonspartiene.

Støre: Vil vurdere mer langtidsbehandling

Helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre forsvarte rusmeldingen under mandagens stortingsdebatt.

– Noen behandlingsplasser er lagt ned, men andre er også kommet til. Døgnkapasiteten er større enn noen gang. Vi vil alltid kunne diskutere om det er best med langtids-, korttids- og eller poliklinisk behandling. Svaret er at behovet vil variere fra pasient til pasient. Derfor er mangfold i tilbudet så viktig, sa Støre.

– Jeg har likevel bedt de regionale helseforetakene om å vurdere kapasiteten på langtidsbehandling i lys av det engasjementet og de innspillene som er kommet.

Støre er ikke enig i forslaget om en egen opptrappingsplan for rusfeltet.

– Det kan splitte opp arbeidet med å se det hele mennesket, å få til samhandling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten og å se hvordan ulike behandlinger skal spille sammen.