Laila Aamodt, sosionom og FO-medlem

I Fontene nr. 10, 2015 kan vi lese at redaktøren ber oss lesere om en tilbakemelding vedrørende Fontene. Hun sier dessuten at tiden er inne til å påvirke egen avdeling og landsstyrerepresentanter om vi ikke ønsker kutt i utgivelsen av bladet.

Bakgrunnen for dette finner vi i Fontene nr. 8/2015 under overskriften «Fontenes framtid utredes». Jeg tilhører ingen avdeling og har heller ikke lett tilgang til landsstyrerepresentanter; derfor denne kommentaren.

Les også: Er Fontene viktig for deg? Da bør du si det nå!

Jeg er en ivrig leser av Fontene og Fontene Forskning. Begge disse to tidsskriftene har fram til nå holdt meg fra å melde meg ut av organisasjonen, noe jeg ved flere anledninger har vært på nippet til å gjøre. Jeg må imidlertid skynde meg å si at jeg er fullt klar over at jeg kan lese begge tidsskriftene elektronisk på nettet, men jeg foretrekker altså papirutgavene.

Og hvorfor leser jeg Fontene? Fordi jeg her finner fagartikler fra praksisfeltet som jeg ofte synes er både opplysende og interessante. Jeg leser også debattinnleggene og kronikkene med glede, særlig når jeg oppfatter at de har et kritisk reflekterende blikk på samfunnsforhold, faget, på oss som medlemmer eller på organisasjonen (FO). Og jeg leser Fontene for å bli oppdatert om hva som foregår i «de indre organer» i FO; for eksempel fra kongressen i vår. Jeg satte for eksempel stor pris på innlegget fra FO-studentene (Fontene nr. 6/15) som stilte seg kritiske til det de kalte organisasjonskulturen i FO. Jeg var enig i mye av det de påpekte. Og jeg satte pris på svaret fra Arbeidsutvalget (Fontene 7/15).

Når dette er sagt, er jeg ikke like glad for alt i Fontene. For eksempel synes jeg det til tider blir for mange tegninger, blomster og farger drysset ned over fagartiklene. Jeg synes det forstyrrer lesingen og skaper unødig uro. Likeledes mener jeg at man kan være mer nøye med referansene i fagartiklene. Som redaktør av siste artikkelsamling for sosionomene, gikk jeg gjennom artiklene skrevet i siste kongressperiode. Da så jeg hvor tilfeldig og «slurvete» mange av litteraturlistene var skrevet, noe som bør være unødvendig i et seriøst fagblad.

Så til spørsmålet om Fontenes framtid. Jeg må innrømme at jeg både ble forbauset og forundret da jeg leste følgende overskrift i Fontene: Fontenes framtid utredes (nr. 8/15). Og enda mer forbauset ble jeg da jeg så begrunnelsen: «Fontenes dekning av FO-kongressen, utmeldingene i etterkant og dannelsen av en ny fagforening for barnevernspedagoger».

Utredningen kommer etter initiativ fra FO Oslo, FO Nordland og arbeidsutvalget. Og jeg spør meg: Kan det være mulig? Og det er det tydeligvis. Hvem sitter i dette utvalget; jo blant andre forbundslederen, en representant for AU og lederen av FO Oslo. Jeg er i tvil om dette utvalget ivaretar mine interesser som leser av bladet.

Hva betyr dette? Tåler ikke forbundsledelsen at eget tidsskrift formidler til sine lesere hva FO er opptatt av og hva som skjer innad i organisasjonen og i de ulike fora og utvalg? Tåler ikke forbundsledelsen at egne medlemmer til tider stiller seg kritisk spørrende til den faglige profilen i FO, profesjons- og utdanningsdebatten så vel som til andre sentrale spørsmål som opptar oss? Burde man ikke heller oppmuntre til at det kommer kritiske kommentarer både fra oss og til oss som medlemmer av organisasjonen, for eksempel om utdanningene, praksisen og ikke minst hvordan utvikle solide profesjoner?

Kanskje jeg nettopp har savnet den kritiske debatten blant oss medlemmer om hvordan vi som medlemmer profilerer sosialt arbeid i det offentlige rom. Lenge har i alle fall jeg hatt en følelse av at sosialt arbeid nærmest er utdatert i samfunnsdebatten og blant dem som etterlyser en ekstra innsats i skolesektoren, helsevesenet, eldreomsorgen osv. Og jeg kan ikke se at FO bidrar mye for å endre på dette inntrykket. I tillegg har jeg savnet profesjonens stemme om sosialt arbeid i samfunnsdebatten. Også her mener jeg Fontene har en viktig rolle å spille.

Med dette som bakteppe finner jeg det særdeles besynderlig om noen skulle finne på å «slanke» bladet ytterligere – og i hvert fall hvis begrunnelsen er økonomi. Heller hadde jeg ønsket meg et fyldigere blad – uten så mange fargeglade tegninger – med godt fagstoff, de gode samfunnskritiske debattene og med invitasjoner fra forbundsledelsen om å delta i debatter og meningsutvekslinger om ulike spørsmål som vedrører praksisfeltet.

Les også: Et stygt angrep på Fontene

Fontenes debattsider finner du her.