Eirik Dahl Viggen, Fontene

edv@lomedia.no

Tirsdag reiser leder i Landsforeningen for barnevernsbarn, Renathe Arevoll, til Oslo for å motta Eglantyne Jebb-prisen. Det er Redd Barnas pris som går til personer eller organisasjoner som kjemper for barns rettigheter.

De farlige barna

Landsforeningen får prisen for at de har løftet barnas stemmer inn i den opphetede barnevernsdebatten. «Det er viktig at barnas egne erfaringer blir en del av debatten og at det ikke bare er voksne og politikere som deltar», heter det i nominasjonen.

– Samfunnet er redd for barnevernsbarn. Sikkert fordi media sjelden fokuserer på gladsakene. Såkalte problembarn og barnevernsbander selger bedre, sier Arevoll.

Hun er provosert over pressedekningen av barnevernsbarna som ifølge avisene har herjet Sørlandet i høst. Aktor forlanger de fem guttene fengslet fra et år og åtte måneder til to og et halvt år. Guttene er bare 15 til 19 år gamle.

Hullete ettervern

Landforeningen for barnevernsbarn ble stiftet i 1997 av ungdommer med lang erfaring fra barnevernet. Ettervern er en av fanesakene. Alle som passerer 18 år skal få tilbud om ettervern, heter det. Men det avhenger av hvor du bor, forteller Arevoll. Kommuneøkonomien avgjør.

– Ettervernet må lovfestes. Barnevernsbarn kutter utdanningen når de blir 18. De finner seg isteden en jobb for å overleve. Siden de ikke bor hjemme hos foreldrene sine har barnevernsbarna dårligere forutsetninger enn andre, mener Arevoll.

En påstand som har bred støtte i forskningen på de som vokser opp under offentlig omsorg.

Nektes høyere utdanning

Blant de som har vokst opp i institusjon, har 77 prosent kun utdanning på grunnskolenivå eller 1.-klasse på videregående skole. Det samme gjelder bare 20 prosent med vanlig oppvekst, ifølge en rapport fra Nova.

Bare fire prosent av «institusjonsbarna» tar universitets- eller høgskoleutdanning. Det er en tiendedel sammenliknet med studievennene med vanlig oppvekst.

Av dem med fosterhjemsbakgrunn tar ni prosent universitets- eller høgskoleutdanning.

Skal de få lån i Lånekassen, må de som bor i institusjon eller fosterhjem flytte for seg selv. Mens mange vanlige 18-åringer fortsetter å bo hjemme mens de studerer. Årsaken er prinsippet om at ingen skal motta dobbel støtte til livsopphold.

Det bryter ettervernet, mener Arevoll.

– De er dømt allerede der til ikke å klare seg.

Bruk ekspertene

FO har en kampanje på gang under parolen Uredde stemmer. Medlemmene skal bli mer aggressive vaktbikkjer mot kritikkverdige forhold i tjenestene.

– Har du noen innspill?

– Det er viktig å tenke det verste for at flere barn skal bli reddet. Det er bedre å undersøke en gang for mye enn en for lite. Barnevernet må få flere ansatte. Kontakten med fosterhjemmene, for eksempel, går altfor tregt i dag. Fire samarbeidsmøter i året er langt fra nok. Barna får heller ikke tillit til en tilsynsfører som de møter to-tre ganger i året.

Barnevernet kan godt få tettere kontakt med barna og med fosterforeldrene, synes Arevoll.

– Når jeg reiser rundt og holder foredrag i barnevernet, sier de ansatte at de hele tiden vil vite mer om hvordan det er for oss å være under omsorg . Vi foreslår å knytte et tidligere barnevernsbarn til hvert kontor.

Landsforeningen har ingen øvre aldersgrense for hvor lenge du kan være medlem. Arevoll er selv 27.

– Er dere barnevernsbarn for alltid?

– Vi er tidligere barnevernsbarn. Du glemmer aldri barndommen din. Den er med resten av livet.

Eglantyne Jebb startet Redd Barna i 1919, og satte i gang kampen for alle barns rettigheter. I fjor opprettet Redd Barna Norge en nasjonal barnerettighetspris i hennes navn for å synliggjøre barnerettighetsarbeid. Formålet med prisen er å inspirere til arbeid og økt engasjement for barns rettigheter