Eirik Dahl Viggen, Fontene

edv@lomedia.no

Et halv time av Arbeidsdepartementets konferanse om sykefravær i dag var viet fastlegenes manglende evne til å begrense antall sykmeldinger.

Forsker i helseøkonomi, Benedicte Carlsen ved Rokkansenteret, viste til en undersøkelse i Hordaland fra 1994, hvor det framgikk at 95 prosent av pasientene som ønsket det, fikk sykemelding. Legene legger mer vekt på pasientens ønske enn eget skjønn, konkluderer Rokkansenteret.

– Ensidig sykedebatt

– Fagforeningene burde vært her for å fortelle ekspertene om det virkelige liv, sier fastlege og professor i sosialmedisin ved NTNU, Steinar Westin, til Fontene.

– Spesielt siden dagens innlederne forteller at fraværet ikke har med sykdom å gjøre. All vekten legges på den økonomiske betydningen av fravær.

Fastlegeordningen har svekket legenes rolle som portvakter inn til sykelønna, hevdet ekspertene fra Rokkansenteret. Det har blitt viktigst å gjøre pasienten til lags, ifølge en spørreundersøkelse blant norske leger.

Westin er stokk uenig.

– Det er faktisk pasientene som vet best hvordan det fungerer. Det jeg tror forskerne undervurderer, er at når en pasient kommer til en doktor, så foregår det en dialog. Det er et ritual som vi ville merke godt om forsvant, sier Westin, som leder Forskningsrådets sykefraværsprogram.

Egenrådige leger

Etter å ha sammenliknet spørreundersøkelser blant danske og norske leger, mener Carlsen ved Rokkansenteret å kunne si at norske leger er mer opptatt av sin egen autonomi enn kolleger i andre land. De oppfatter seg som mer på lag med pasientene enn med arbeidsgiver. Norske leger er dessuten mer negative til å begrense ressursbruken enn sine danske kolleger.

Dette ble problematisert under konferansen i dag.

– Det kan godt hende at vi norske leger har en tradisjon for å være litt bohemaktige, svarer Steinar Westin.

Det innebærer ifølge den frittalende legen å ikke alltid følge retningslinjene.

Saboterer systemet

– Mange av retningslinjene på ulike områder er dypt absurde.

– Vi bombes av retningslinjer laget av sykehus eller av byråkratiske organer som ikke aner hvordan virkeligheten er. Derfor saboterer vi dem iblant.

– Det skal folk være hjertens glade for. Ellers ville det tidvis gått helt galt. Vi er agenter for pasientene, en vokter-etat, som det heter på sosiologispråket. Vi er de som prøver å få regelverkene til å funke.

Uten denne undergrunnsvirksomheten ville systemene gå i stå, mener Westin

– Bør fastlegene fortsatt ha rett til å sykmelde?

– Utvetydig ja. Mister vi det, må vi kaste de ansatte i hendene på arbeidsgiverne. Ikke alle liker å fortelle sjefen om migrene, menstruasjonsplager og depresjoner.

Ansatte med høy status klarer seg utmerket uten fastlegen, mener Westin.

– Men kommer du lenger ned i lønnsklassene, er det viktig at det finnes en lege som kan være oppmann. Folk skal ikke måtte melde til sjefen hele tiden hva de feiler.

Westin ser lite grunn til å mistenke pasientene for snylting. Han går inn for å øke egenmeldingsperioden til åtte dager.

– Jeg sier til studentene mine at noen ganger henviser jeg heller pasienten til fagforeningen istedenfor til legespesialist. Fordi noen ganger er det arbeidskonflikter og sinne. Og ikke sjelden blir arbeidskonflikt til sykdom.