JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
LAR fungerer, men bør åpnes opp for flere, lenge før de står på kanten av stupet. Det krever Arild Knutsen.

LAR fungerer, men bør åpnes opp for flere, lenge før de står på kanten av stupet. Det krever Arild Knutsen.

Eirik Dahl Viggen

– Rusforbud trigger stoffmisbruk

Avkriminalisering er bare første steg til mer human narkotikapolitikk, mener Arild Knutsen.
30.07.2018
21.08.2023 17:14

edv@lomedia.no

Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er i endring. Arild Knutsen (49) vil at flere enn heroinavhengige skal få behandling.

– Hva skjer med LAR?

– LAR er i en sakte utvikling der den verste kontrollvirksomheten og rigiditeten løses opp, fordi man ser at det er unyttig. Det er bare sju år siden Helsedepartementet sendte ut et rundskriv om at LAR-medikamenter ikke skal ha noen stimulerende effekt. Men det er nettopp preparatene som gir noe eufori, som metadon, som har effekt. De kan være tryggere siden mange pasienter da vil ha mindre behov for å supplere medisineringen med illegale narkotiske stoffer. Stortinget har nå vedtatt at LAR skal utvides, med økt valgfrihet og med flere typer morfinpreparater for den tredjedelen med de største rusproblemene.

– Inneholder ruspolitikken for mye moralisme?

– Ja, utvilsomt. Ruspolitikken i Norge utviklet seg i en forbudstid, som samfunnet beveger seg gradvis bort fra. I 2019 kommer avkriminaliseringsreformen og nye retningslinjer for LAR, hvor vi har gitt innspill.

– Betyr det at ruspolitikken snur tvert om?

– Ja. Med avkriminalisering vil ikke lenger et forbud stå i veien for en kunnskapsbasert utforming av skadereduserende tiltak. I byer som har innført heroinutdeling, synker skadeomfanget, dødstallene går ned. Stadig flere land har trosset forbudsideologene og gått inn for legalisering.

– Heroinutdeling reduserer skadene, men reduserer det rekrutteringen?

– I høyeste grad. Fram til 1965 solgte norske apoteker cannabis på resept. Men unge folk gikk ikke og kjøpte for dét. Så kom forbudet. Cannabis ble forbundet med opprør. Og det var spennende. En forsker har påvist at brukernes hjerner viser mest tegn til stimulering når de er på vei til å kjøpe cannabis, ikke under bruk.

– Da Zürich begynte med heroinutdeling i 1991, sank rekrutteringen fra 850 nye brukere året før til 150 året etter. Heroinbruk ble nå oppfattet som en kronisk, medisinert sykdomstilstand. Det var ikke like tiltrekkende. Folk begynte isteden å engasjere seg politisk! Oppsummert så har forbudspolitikken trigget stoffmisbruk.

– Mange skal leve livet ut i LAR. Vil det ikke bare bli flere og flere pasienter?

– Tja, hvis LAR fungerer slik det skal, vil rekrutteringen krympe. Problemet med LAR er at det bare er de tyngste heroin- og morfinbrukerne som kommer inn og får fulle pasientrettigheter, bostøtte og gratis tannlege. Det er urettferdig at ikke jeg fikk dette, bare fordi jeg injiserte feil stoff. Egentlig sier rusapparatet: Begynn med ordentlig dop, så får du hjelp. Bruken av kokain, MDMA, amfetamin og methamfetamin øker. LAR bør åpnes opp for disse brukerne. Jo raskere de får behandling, jo mer reduseres skadene og risikoen for at de trenger medikamenter resten av livet.

30.07.2018
21.08.2023 17:14