Eirik Dahl Viggen, Fontene

edv@lomedia.no

De krever rettighetsfestet sosialhjelp og satser på høyde med normalt forbruksnivå.

De første snøfjonene beit i kinnene på Dag Westerheim (Velferdsalliansen), Asbjørn Wahl (For velferdsstaten), Unni Larsen og Johanna Engen (begge Fattighuset) mens de delte ut flyere til forbipasserende arbeidere, byråkrater og politikere på vei til jobb i formiddag.

Justisministeren kom og spurte hvorfor de satte opp telt. Landbruksministeren var innom og tok en titt. Men ingen tok seg tid til å diskutere løsninger på fattigdommen.

Det ene teltet er en liten gapahuk for barn. Ifølge en Fafo-rapport som kom nylig, lever 85 000 norske barn under fattigdomsgrensen.

– De vil arve fattigdommen fra foreldrene sine. Jeg skjønner ikke at politikerne lar være å gjøre noe når de ser alle disse menneskene på vei inn i uføret, sier Johanna Engen fra Fattighuset.

Uførhetsfella

Det er noe av det enkleste i verden å bli fattig, forteller Engen, selv uføretrygdet.

– Det er bare å være hjemmeværende mor, bli skilt, jobbe litt deltid for å dekke løpende utgifter. Så blir du syk og kan ikke jobbe. Du blir ufør. Så er det gjort.

Hun er fortørnet over planene som nå duskuteres om å skattlegge uføre på linje med vanlige arbeidstakere, ikke som pensjonister, slik det har vært til nå.

– Selv om de øker trygden, vil det bli spist opp og vel så det av høyere skatteprosent. Jeg vil sitte igjen med flere tusen mindre enn i dag.

Økte satser = friskere folk

Det offentlige kunne spart seg for store utgifter ved å heve sosialhjelpen, mener Dag Westerheim i Velferdsallinsen. Han krever nasjonale satser som dekker det Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) anser som normalt forbruk (dvs. utenom bolig, barn og bil). Dette tallet ligger godt over 7000 kroner i måneden for enslige. Mens flere kommuner utbetaler helt ned til 3500 kroner, slik Fontene viste i nummer 8/09 (pdf).

– Med satser på SIFO-nivå ville en unngå at så mange blir uføre. Pluss at du slipper den evige individuelle vurderingen som sosialkontorene må holde på med nå. Sosionomene bruker 60 prosent av tiden sin på å fatte individuelle vedtak, ikke hjelpe folk ordentlig, sier Westerheim.

Kvalifiseringsprogrammet i Nav hjelper mange. Men arbeidslinja kan ikke løse alles problemer, mener de.

– Du kan ikke sulte folk til å jobbe, sier Westerberg.

– Vi vil gjerne ha en inntekt hvor vi slipper å løpe fra kontor til kontor. Sosialklienter under fattigdomsgrensen har helt andre ting å tenke på enn å skaffe seg jobb. Klær og tenner for eksempel. De skammer seg, det er jo ingen som vil ansette dem slik de ser ut, tenker de. Vi vil være inkludert i samfunnet, sier Engen.

Sendrektig Ap

Aps landsmøte vedtok allerede i 1971 at sosialhjelpen skulle rettighetsfestes og at tannhelse skulle inn i Folketrygden på linje med andre helsetjenester. Det har ikke skjedd, påpeker Westerheim. De forfrosne camperne setter nå sin lit til Soria Moria II, som trolig presenteres onsdag eller torsdag.

Teltaksjonen er støttet av FO, Fagforbundet, EL & IT Forbundet, Handel og Kontor, Musikernes fellesorganisasjon, NTL, Norsk Transportarbeiderforbund og en rekke organisasjoner.