JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Sosialarbeidere sover dårligst

Sosialarbeidere topper statistikken over jobbrelaterte søvnvansker. Ingen andre yrkesgrupper opplever like høye emosjonelle krav. – Statistikken bygger opp under FOs krav om tid til veiledning og refleksjon, mener 2. nestleder Kjetil A. Ostling.
18.12.2008
09:11
16.12.2013 08:10

solfrid.rod@lomedia.no

Åtte av 10 sosialarbeidere svarer at de i høy eller svært høy grad må forholde seg til sterke følelser hos sine klienter. To av 10 har søvnvansker på grunn av jobben.

Nærmest når det gjelder emosjonelle krav, kommer sykepleierne. 72 prosent av dem oppgir å forholde seg til sterke følelser. I underkant av 13 prosent av sykepleierne melder om jobbrelaterte søvnproblemer. Dette skriver Dagens næringsliv på bakgrunn av tall fra SSBs levekårsundersøkelse og nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse.

Krever veiledning

– Sosionomer, barnevernpedagoger og vernepleiere jobber med mennesker i utsatte livssituasjoner og kriser. De krisene andre står i gjør noe med oss. Det vekker ansvar og behov for å hjelpe, men det kan også vekke private følelser. Det er helt opp til hver enkelt sosialarbeider i hvert enkelt møte å finne grensa for hvor mye man vil bruke seg selv, forklarer Ostling.

Selv om involvering og grensesetting kan teoretiseres, presiserer han at denne delen av sosialarbeideryrket i hovedsak må finne sin form i praksis og i kontinuerlig veiledning og refleksjon.

Det ikke finnes fasitsvar på hva som er riktig nivå for regulering av avstand og nærhet i sosialarbeiderrollen. I noen tilfeller kan det være vanskelig å balansere klientens behov for nærhet og avstand opp mot eget behov for å beskytte seg selv. Nettopp derfor er det så viktig at faglig veiledning og refleksjon inngår i sosialarbeiderens arbeidshverdag, påpeker Ostling.

Tariffestet rett til veiledning har vært et viktig FO-krav i flere oppgjør.

Helserisiko

Over 20 prosent av sosialarbeiderne oppgir å ha hatt jobbrelaterte søvnproblemer minst en gang i uka. Tallene fra SSB sier ingenting om årsakssammenhenger, men Ostling mener det er naturlig å se de to statistikkene i sammenheng.

I tillegg til at det er belastende å jobbe med mennesker i krise, opplever mange sosialarbeidere, i følge Ostling, et problematisk gap mellom behov og ressurser. Når ressursene ikke er tilstrekkelige til å møte klientens eller pasientens behov, øker faren for å ta med seg jobben hjem.

En god del erfarne fagfolk velger seg på sikt bort fra klientnært arbeid og over i stillinger hvor belastningene er mindre. Forskning viser at søvnproblemer utgjør en helserisiko. Mange sosialarbeidere er også disponert for søvnvansker på grunn av turnusarbeid.

I likhet med andre kvinnedominerte yrker i offentlig sektor skårer sosialarbeiderne også høyt på uførestatistikken. De belastningene sosialarbeidere rapporterer om må tas svært alvorlig som HMS-problemer, mener Ostling.

Egen erkjennelse

Det viktigste mener han er å skape bedre strukturer og systemer for veiledning og refleksjon, slik at sosionomer, barnevernpedagoger og vernepleiere er bedre rustet til å møte denne type utfordringer.

I tillegg mener Ostling at sosialarbeiderne må jobbe med sin egen erkjennelse av de følelsesmessige belastningene de opplever i jobben.

– Jeg tror vi har litt å gå på her. Mange sosialarbeidere føler stort ansvar for at mennesker skal klare seg bedre i livet enn de gjør. Den utilstrekkelighetsfølelsen som oppstår når det ikke går bra, den må vi tørre å snakke om. Den sorgen man føler når en klient lever i sosial nød, eller i verste fall dør, den må være legitim.

Svikter samfunnsansvaret

Dagens næringsliv brukte tallene fra SSB som utgangspunkt for en større reportasje kalt «Yrker uten grenser». Her forteller blant annet en prest, en advokat og en ufaglært krisesentermedarbeider om involvering og grensesetting.

Ostling reagerer på at avisen ikke har med en eneste sosialarbeider i saken selv om denne gruppa altså topper begge statistikkene. Han mener det er typisk at pressen heller velger å skrive om advokater, prester og andre yrker som er godt kjent for folk flest, og har i en e-post spurt DNs journalister om hvilke journalistfaglige vurderinger som ligger til grunn.

– Jeg mener de svikter samfunnsansvaret når de leter seg ned til midten av lista. De hjelper ikke til med å få fram mangfoldet av samfunnsaktører eller kunnskap om utfordringer i ulike yrker, sier Ostling.

18.12.2008
09:11
16.12.2013 08:10