JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
FINTELLING: Med kun 1,6 prosent lønnsramme å fordele i kommunesektoren, er det duket for harde forhandlinger, både over og bak forhandlingsbordet.

FINTELLING: Med kun 1,6 prosent lønnsramme å fordele i kommunesektoren, er det duket for harde forhandlinger, både over og bak forhandlingsbordet.

Eirik Dahl Viggen

Sosialarbeiderne forbereder magert lønnsoppgjør

Høgskoleutdanna i kommunene konkurrerer om lønnspott på bare 1,6 prosent. Det blir tøft.
05.04.2016
13:24
21.08.2023 17:14

edv@lomedia.no

Partene i frontfagsoppgjøret, Fellesforbundet og Norsk Industri, ble søndag enige om årets lønnstillegg: Kroner null.

Les mer: Kom i mål etter kontakt med statsministeren (frifagbevegelse.no 3.4.2016)

Industriansattes lønninger vil likevel øke så vidt nok til å sikre en kjøpekraft nesten som i fjor. Ramma for oppgjøret i privat sektor blir 2,4 prosent. Det skyldes ikke årets forhandling, men tariff-fenomener som overheng og glidning. Det vil si at lønnstillegg som trådte i kraft utover fjoråret gjør at årslønna blir høyere i år enn i fjor.

Kommunal pott er bare 1,6 prosent

2,4 ser ut til å bli ramma for offentlig sektor også. Men det ansatte og arbeidsgivere i kommunene skal reelt forhandle om er ei økt ramme på kun 1,6 prosent. Resten av den kommunale ramma består nemlig av overheng og glidning fra i fjor.

– Det jo ikke mye penger nå, innrømmer FO-leder Mimmi Kvisvik.

NYE TIDER: Forbundsleder i FO Mimmi Kvisvik hadde en større pott å forhandle om på vei inn til Riksmekleren i mai 2014. Lønnsramma ble den gang 3,3 prosent.

NYE TIDER: Forbundsleder i FO Mimmi Kvisvik hadde en større pott å forhandle om på vei inn til Riksmekleren i mai 2014. Lønnsramma ble den gang 3,3 prosent.

Eirik Dahl Viggen

Målet er å opprettholde kjøpekraften, understreker hun. Forbundslederen er fornøyd med at forhandlerne i Fellesforbundet og Norsk Industri fikk garantier for en utvidelse av permitteringsperioden til 52 uker.

– Det er veldig bra for folk i den situasjonen landet er i, ikke minst den oljerelaterte virksomheten.

Velferdsarbeidere er bundet til industrioppgjøret

Flere forbund som representerer ansatte i offentlig sektor, deriblant FO, har i en årrekke krevd ekstra lønnsrammer for å løfte kvinnedominerte yrker utover det som avtales i mannsdominerte industriyrker. Forbundene anser de typiske omsorgs- og velferdsyrkene som for lavt verdsatt på lønnsslippen.

– Hvordan skal dere få til et kvinneløft når kommuneramma skal tilsvare nulloppgjøret i privat sektor?

– Tariffoppgjør er bare én av flere måter å oppnå likelønn på. Det må en generell likestillingspolitikk til. Men i år anser jeg det ganske urealistisk med et stort løft. Innenfor et avgrensa område, gjør vi det vi kan.

Ingeniørene ligger 123 000 kroner over barnevernspedagogene

I et såpass stramt oppgjør, blir det desto viktigere å prioritere kvinnedominerte yrker med inntil fire års høyere utdanning, mener FO-lederen, for det er her forskjellen er størst mellom typiske manns- og kvinnearbeidsplasser. En dataingeniør tjener hele 123.000 kroner mer enn en barnevernspedagog – selv om begge er kommunalt ansatt og har 3-årig høyere utdanning.

Les mer: Slik kan kvinnelønna økes (fontene.no 18.2.2016)

En så skrikende forskjell kan ikke rettferdiggjøres, mener Kvisvik.

– Det er åpenbart urettferdig at du skal ha så mye bedre betalt for å bygge bru og vei enn for å ta vare på folk.

Hvem skal få, fagarbeidere eller høgskoleutdannede?

Kvisvik er godt fornøyd med LOs prioriteringer inn i årets oppgjør: å sikre medlemmenes kjøpekraft, fremme seriøsitet, motvirke lavlønn, likelønnsprofil på sentralt og lokalt avtalte tillegg.

– Det er ikke det at det ikke er penger. Men med en liten pott er det enda viktigere å prioritere.

– Når krybben er tom, bites hestene. Blir dere enige med Fagforbundet om potten skal gå til de lavtlønte fagarbeidere eller til høgskoleutdanna FO-ere?

– Vi jobber med felles krav til LO Kommune. Der har vi reelle diskusjoner, sier Kvisvik

– Vi vil sikre utdanningsgruppene tross den begrensede potten i år. Vi skal lykkes med å sikre både de lavest lønte og de med høyere utdanning.

Pensjon er likevel det viktigste i år

Det mest spennende med årets frontfag var likevel knyttet til pensjon, mener Kvisvik.

– Fellesforbundet har gjort en utrolig bra jobb med å forplikte arbeidsgiverne på brede kollektive løsninger.

Det store spørsmålet framover blir utfallet av utredningene om pensjon i privat og offentlig sektor. Gjeldende ordninger i offentlig tjenestepensjon og AFP er forskjellige fra dem på privat side av arbeidslivet. I sum skal dette henge sammen på et vis. Et av motivene for endring er at pensjonene bør kunne sikre overgang mellom sektorene, mener Kvisvik.

– Det Fellesforbundet har fått med i riksmeklerens brev om opparbeiding av rettigheter fra man er 13 år er veldig bra.

All opparbeidet lønn skal gi poeng, og det skal ikke lenger slutte på 7,1 G, eller drøye 630 000 kroner.

Nå er det slik at når arbeidsforholdet er mindre enn 12 måneder, gir det ikke pensjonspoeng, Fellesforbundet krever opptjening fra dag én.

– Dette kan bli utslagsgivende for kvinnedominerte arbeidsplasser med mange svangerskapspermisjoner. Derfor er uavhengighet av stillingens varighet og størrelse et viktig tiltak både for likelønn og likepensjon, sier Mimmi Kvisvik.

05.04.2016
13:24
21.08.2023 17:14