Vibeke Liane

vibeke.liane@lomedia.no

Når Fontene spør integreringseksperten ved RBUP (Regionsenter for barn- og unges psykiske helse) om hvordan ansatte i barnevernet og Nav skal bli gode på flerkulturelt arbeid kommer svaret raskt.

– Inviter naboen med flyktningbakgrunn på en kopp kaffe. Når vi knytter oss til andre mennesker skapes ny forståelse, og grunnlaget for flerkulturell kompetanse.

Ut av etatene

Med det mener han at sosialarbeiderne må være bevisste sine holdninger og våge å gå litt nærmer for å se hvordan andre har det.

– Vi må ikke møte andre på avstand, men med nærhet. Da finner vi ut hvem menneskene er, hvem familien er, hva slags sosiale og kulturelle nettverk folk har, framholder Mekonen.

Den travle foredragsholderen mener kunnskapen om migrantene som kommer ikke bare læres på kurs.

– Jeg vil ikke begrense interaksjonen til overfladiske møter i en offentlig etat. Spørsmålet til sosialarbeiderne er hvem er dere i privatlivet.

Trenger rollemodeller

Mekonen ser en markant forskjell i holdningene til sosialarbeidere som omgås innvandrere på fritiden og de som ikke gjør det.

– De som ikke har denne kontakten har en disharmoni i sine holdninger. De kan lett bli politisk korrekte og handler ut fra hvordan de ønsker at skal være. De går glipp av store nyanser og hindringer for integrering, hevder Mekonen.

Han sier de som kommer trenger gode rollemodeller for hvordan man skal navigere i det norske samfunnet. Som hvordan man skal oppdra barn i et demokratisk samfunn.

Mange innvandrerforeldre har ikke vært inne i et norsk hjem. De har mange fantasier om norsk familieliv og barns frihet.

– Mange innvandrere tror at norske barn ikke har respekt for sine foreldre, at de gjør hva de vil, og får gjøre hva de vil siden foreldre ikke straffer sine barn slik mange innvandrere er vant til i sitt hjemland.

Mulig å lykkes

Mekonen kom selv til Norge som politisk flyktning fra Etiopia til Narvik i 1997. Den politisk engasjerte studenten var en del av opposisjonen mot regimet i Etiopia, som tok makten i 1991 etter 17 års geriljakrig.

Han har selv mye kontakt med innvandrere.

– De som kommer trenger også rollemodeller som viser at det er mulig for en flyktning å lykkes i Norge, sier sosionomen.

Han har utdanning som sosionom og tolk, og har master i helsefremmende og forebyggende arbeid.

Vanskelig framtid

Flyktningene og asylsøkerne har overlevd krig, konflikter og kriser. De bærer på traumer, tap og sorg. Mange har fragmenterte minner om det som har skjedd. Da kan det være vanskelig å ha et framtidsperspektiv for å integreres i samfunnet de har kommet til.

– Det kan være årsaken til at de ikke så lett mestrer utdanning og arbeidsliv. Derfor er ikke tiltakene i offentlige etater nok for at de skal være i norske samfunnet med alle sine begrensninger, sier Mekonen.

Ikke nok med arbeid

Han mener det finnes tre former for integrering: Den økonomiske, som handler om arbeidslivet, den sosiale integreringen og den politiske integreringen. Han viser til de tyrkiske arbeidsinnvandrerne som kom til Tyskland på 1970-tallet for å forklare hvordan en begrenset økonomisk integrering.

– Erfaringene fra gjestearbeidere i Europa viser at arbeidsintegrering ikke gjenspeiler en vellykket sosial og kulturell integrering. De ble ikke integrert i samfunnet. De er fremdeles ikke integrert i det tyske samfunnet. Tredje og fjerde generasjons innvandrere snakker ikke tysk, forteller Mekonen.

Han understreker at arbeidet i Nav er viktig for den økonomiske integreringen.

– Jeg undervurderer ikke dette. Men de tre formene for integrering må gå hånd i hånd. Vi er på vei for å få dette til, tror Mekonen.

Registrer kompetansen

Flyktninger og asylsøkerne har ressurser de ikke får brukt fordi vi ser på dem som et problem, mener Mekonen.

– Det er en naturlig konsekvens av å bruke begreper som flyktningkrise. Vi ser ikke evnene deres til å overleve, sier han.

Sosionomen mener det er et faresignal for samfunnet når politikerne setter opp regnestykker for hva innvandringen koster Norge.

I stedet bør vi fra dag én kartlegge den formelle og uformelle kompetansen som flyktningene og asylsøkerne har med seg, og prøve å koble dem til instanser hvor den kan brukes, hevder Mekonen.

– De er en ressurs som med opplæring kan brukes i omsorgssektoren og i industrien.

Han jobbet selv i fiskeindustrien i Tromsø da han ble bosatt der.

– Det var lærerikt og tøft. Jeg hadde ikke erfaring med hardt fysisk arbeid, og det var veldig kaldt. Men det var en arena hvor jeg fikk trent på norsken, sier Mekonen.

Ikke passive mottakere

Da den integreringsminister Sylvi Listhaug før jul varslet at hun skulle stramme inn på ytelsene til asylsøkerne, og at de ikke skulle være passive mottakere av ytelser, nektet Mekonen å være med i hylekoret som dømte henne.

– Ingen vil være passive mottakere av ytelser, sier Mekonen.

– Nei, jeg var glad for at hun viser at hun har forventninger om deltakelse. Folk vil være bidragsytere. Men det forutsetter at vi har tiltro til dem, ser dem som ressurs og ikke årsaken til en krise.