JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Arver foreldrenes fattigdom

En av fire 20-åringer som har vokst opp med sosialhjelpmottak i familien, mottar selv sosialhjelp, i følge en ny Fafo-rapport. – Nå må regjeringen ta kunnskap om fattigdom på alvor, sier FO-leder Randi Reese.
13.05.2008
15:26
16.12.2013 05:13

Reese er provosert over at den rødgrønne regjeringen ikke gjør mer for helt grunnleggende inntektssikring. Den nye kvalifiseringsstønaden har så lave satser at mange blir avhengig av sosialhjelp for å overleve, mener hun. Hun er også skuffet over at kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell ikke satser på flere sosialarbeidere i skolen.

– Vi vet mye om familiebakgrunnen til den voksende gruppen unge gutter som dropper ut av skolen. Vi vet at 20 prosent av barn og unge har psykososiale vanskeligheter, og vi vet at over 40 000 barn hvert år får hjelp av barnevernet. Disse barna følges ikke opp i skolen. Sosialarbeidere har nødvendig kompetanse, men blir brukt altfor lite, hevder Reese.

En av fire

Fafo-forskerne Thomas Lorentzen og Roy A. Nielsen har funnet en klar sammenheng mellom det å vokse opp i en familie som lever av sosialhjelp og det å selv bli avhengig av sosialhjelp i voksen alder. De konkluderer ikke om arvelighetens årsaker, men peker på ulike forklaringsmodeller.

Den vanligste forklaringen på at sosialhjelpmottak går i arv, handler om rollemodeller og holdninger. Tanken er at oppvekst i en familie som delvis lever på sosialhjelp bidrar til å oppfatte sosialhjelp som legitim inntektskilde. Andre mener arveligheten i hovedsak handler om at barna arver sine foreldres løse tilknytning til arbeidslivet, noe som igjen gir dem dårligere utsikter til å leve av arbeidsinntekt.

Må se på studiefinansieringen

Uavhengig av hvilke strukturelle og individuelle forhold som spiller inn, mener Lorentzen og Nielsen at det er mulig å peke på virkemidler som kan motvirke at sosialhjelpmottak går i arv. De slår fast at utdanning er det klart viktigste virkemiddelet i kampen mot reproduksjon av sosial ulikhet.

I Norge er det formelt sett lik rett til utdanning. Det viser seg imidlertid at barn av sosialhjelpmottakere oftere enn andre er avhengig av sosialhjelp mens de tar høyere utdanning. Selv unge som har fullført høyere utdanning, har fire ganger så stor sannsynlighet for å motta sosialhjelp dersom de kommer fra en familie som har mottatt sosialhjelp. Altså er det behov for endringer i studiefinansieringen, slik at behov for økonomisk bistand fra foreldrene reduseres, mener de to Fafo-forskerne.

Langt under satsene

Kampen mot reproduksjon av sosial ulikhet må imidlertid starte mye tidligere, helst allerede før skolealder. Universelle ordninger, som for eksempel like muligheter til å gå i barnehage, kan tenkes å utjevne sosial ulikhet, mener Lorentzen og Nielsen.

FO-leder Randi Reese er enig i at utdanning er viktig, men understreker at arv av fattigdom først og fremst handler om manglende inntektssikring. Regjeringens veiledende satser for sosialhjelp ligger betydelig lavere enn den standarden Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) opererer med som utgangspunkt for nøkternt livsopphold. Når vi vet at mange kommuner legger seg langt under de veiledende satsene, betyr det at mange barn vokser opp i fattige familier.

– Dette er ikke ny kunnskap. Vi vet mye om både årsaker til og konsekvenser av fattigdom. For eksempel vet vi at folk som lever på eksistensminimum bruker all sin energi på å overleve. De har ikke tilstrekkelig overskudd til å følge opp barna sine, forklarer Reese.

13.05.2008
15:26
16.12.2013 05:13