Vidar Haagensen

Lett identifiserbare segmenter av befolkningen kjennetegnes av alvorlige levekårsproblemer i Oslo. Problemene kan knyttes til to, til dels sammenvevde, forhold: helseproblemer og lav inntekt som følge av en eksklusjon fra arbeid.

72 000 personer mottar en helserelatert inntektsoverføring som utgjør mer enn halvparten av deres inntekt. De er velferdsstatsavhengige, slik levekårsundersøkelsen betegner dem.

40 000 fattige

Selv om utdanningsnivået er høyt, er det fortsatt 75 500 personer med lav eller ikke-registrert utdanning. Selv om antallet sosialhjelpsmottakere har falt og nå er stabilisert under 20 000 personer, er det i underkant av 40 000 personer som lever under fattigdomsgrensen til OECD.

Over 12 000 barn vokser opp i lavinntektsfamilier, det vil si under den tradisjonelle fattigdomsgrensen. Hele 10 000 av disse har ikke-vestlig bakgrunn. 39 000 barn har en forelder som mottar en velferdsstatlig ytelse på grunn av helsesvekkelse. Yrkesdeltakelsen generelt er svært høy, samtidig med at 20 000 personer i yrkesaktiv alder ikke har hatt noen kontakt med arbeidslivet i årene 2001-2005.

Endrede geografiske levekårsforskjeller

Ni av ti nye innbyggere de siste 20 årene er av ikke-vestlig opprinnelse. Levekårenes geografiske variasjon mellom bydelene følger i betydelig grad bydelenes etniske sammensetning og avspeiler i stor grad innvandrerbefolkningens flyttemønstre.

Når innvandrergrupper flytter ut fra indre by og mot nordøst er dette for dem et uttrykk for bedrede levekår: høyere sysselsetting og inntekt, bedre bolig og større sosiale nettverk. Men fordi sysselsettings- og inntektsnivåer hos innflytterne er lavere enn i majoritetsbefolkningen, avtegner dette flyttemønsteret seg som svekkede levekår i bydelens statistikk.

«Indre øst» kan ikke, på samme måte som for 15 år siden nyttes som stikkord for levekårsproblemer i Oslo. De geografiske levekårsforskjellene i Oslo blir mindre markert mellom ytre vest og indre øst, - og mer mellom vest og de nye drabantbyene. Visse områder av den østlige bykjerne karakteriseres fremdeles av en opphopning av personer og grupper med svake levekår.

Mye velstand

Oslo har en ressursrik og velhavende befolkning på 550 000 innbyggere. De aller fleste i Oslo har det bra. De opplever at Oslo er et sted de kan forme sine liv på selvbestemte måter, det er lett å finne arbeid og skaffe seg venner. Ni at ti sier de har det godt eller svært godt.

Høyt nivå på utdanning, sysselsetting, boligstandard og inntekt legger et solid fundament for den høye livskvaliteten. Halvparten av byens befolkning har mer enn 180 tusen kroner i årlig disponibel inntekt per forbruksenhet. Åtti prosent av befolkningen har mer enn grunnutdanning.

Kilde: Fafo

Tall og analyser er hentet fra Oslo kommunes levekårsundersøkelse, som er gjennomført av forskningsstiftelsen Fafo. Den har blant annet foretatt en spørreundersøkelse med 2646 intervjuer av nordmenn, pakistanere, tamiler og somaliere, hvor brukernes egen oppfatning av tilværelsen i Oslo er målt.