JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
LIVSLANGT ANSVAR: Staten har et moralsk ansvar livet ut for folk som har vokst opp under offentlig omsorg. Det mener forsker Elisabeth Backe-Hansen. Per i dag slipper ungdomsvernet sine klienter på 23-årsdagen deres.

LIVSLANGT ANSVAR: Staten har et moralsk ansvar livet ut for folk som har vokst opp under offentlig omsorg. Det mener forsker Elisabeth Backe-Hansen. Per i dag slipper ungdomsvernet sine klienter på 23-årsdagen deres.

Eirik Dahl Viggen

Barnevernets barn bør følges opp livet ut, mener forsker

Barnevernsbarna er et offentlig ansvar så lenge de lever, mener forsker Elisabeth Backe-Hansen.
24.11.2015
15:35
21.08.2023 17:14

edv@lomedia.no

Å ta barn og unge ut av hjemmene sine og plassere dem hos andre voksne påfører samfunnet et stort moralsk ansvar, mener Elisabeth Backe-Hansen, forsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Hun var blant innlederne tirsdag under Ettervernskonferansen i regi av Høgskolen i Oslo og Akershus.

Barnevernloven sier at personer som har levd under barnevernets omsorg har rett til ettervern fram til de fyller 23 år. Det er for lite, mener Backe-Hansen.

– Vi bør innføre et livsløpsperspektiv på barnevernets barn og unge.

Hun tar til orde for tettere oppfølging også gjennom voksenlivet, men ikke nødvendigvis i regi av barnevernet.

Les mer: Raundalen vil innføre eget ungdomsvern (fontene.no 9.11.2015)

– Ettervern kan bryte onde sirkler

– Vi må se for oss at dette skal bli neste generasjon voksne som forhåpentligvis klarer å bryte den onde sirkelen, sier Backe-Hansen.

Til det trengs mer støtte til å fullføre videregående skole og mer utdanning. Dette er barn som ofte har lite støtte hjemmefra, påpeker Backe-Hansen, så skolegangen må følges opp tett fra barneskolen.

Forskeren presenterte tall som viser at mange fortsetter å bo i fosterhjem lenge etter de fyller 18. Det vil si etter at fosterforeldrene mister godtgjørelsen fra barnevernet. Det tyder på at det trengs mer oppfølging etter 18 år, mener hun.

18-årsdagen kommer for brått

– Unge med bakgrunn fra barnevernet forventes å mestre overgangen til voksenlivet på kortere tid og med færre ressurser enn andre ungdommer. De er i høy grad avhengig av de ulike elementene fra det offentlige systemet, men med lite rom for individuell tilpasning.

Unge som har vokst opp i institusjon eller fosterhjem forventes å ta løpefart inn i voksenlivet den dagen de fyller 18. Slik er det ikke for andre unge, de kan ha en overgangsfaser ut av hjemmet som varer mange år, påpeker forskeren.

Er penger grunnen til barne- og ungdomsvernets brå avslutning?

– Ja, det har med penger å gjøre. Det er på grunn av penger at ansvaret for ettervernet overføres til kommunene når de fyller 20, sier Backe-Hansen.

Omsorgsovertakelse utløser moralsk ansvar

– Dette er tross alt voksne mennesker, er det rimelig at vi skal fortsette å bruke offentlige penger på barnevernsoppfølging langt oppi årene?

– Alle har så klart ansvar for eget liv, og behovet varierer. Men jeg kan godt proklamere at når det offentlige først har tatt barn ut av hjemmet, så har samfunnet et moralsk ansvar for å følge dem opp gjennom livet.

Backe-Hansen viser til internasjonal forskning som tyder på at selv 40-åringer med bakgrunn fra barnevernet viser forandringer i fysisk helse som ikke i samme grad forekommer hos resten av befolkningen.

– Moralbegrepet er kanskje litt ute av omløp i våre dager?

– I så fall er det på tide å ta det inn igjen.

Når det offentlige først har tatt barn ut av hjemmet, så har samfunnet et moralsk ansvar for å følge dem opp gjennom livet

Elisabeth Backe-Hansen, forsker 1, NOVA

24.11.2015
15:35
21.08.2023 17:14