Gode tiltak mot fattigdom
Arbeidsmarkedstiltak, reduksjon i statlig gebyr ved tvangsforretninger og økte veiledende satser i utmåling av økonomisk sosialhjelp utgjør de store kostnadene i tiltakspakken mot fattigdom.
Regjeringen la fram handlingsplan mot fattigdom sammen med statsbudsjettet. Regjeringen har som mål å avskaffe fattigdom og å redusere sosiale og økonomiske forskjeller. Regjeringen vil arbeide for å nå dette målet gjennom å styrke innsatsen for at alle skal gis mulighet til å komme i arbeid, for at alle barn og unge skal kunne delta og utvikle seg, og for at levekårene for vanskeligstilte skal forbedres, skiver Regjeringen i Stortingsproposisjon 1 (2006-2007). Hovedstrategien er nedfelt i egen handlingsplan.
Samlet foreslås det i 2007 en satsing på om lag 1 015 mill. kroner til nye tiltak i tilknytning til de to handlingsplanene om tiltak mot fattigdom og for integrering og inkludering. Om lag 710 mill. kroner er til fattigdomstiltak, og vel 305 mill. kroner til integrerings- og inkluderingstiltak.
Arbeidsmarkedstiltak
Arbeidslinja følges for å få folk ut av fattigdom.- Fattigdom har forskjellige årsaker og krever en helhetlig tilnærming. Samtidig vet vi at det er en sterk sammenheng mellom fattigdom og svak eller ingen tilknytning til arbeidslivet. Som et ledd i innsatsen mot fattigdom vil regjeringen prioritere tiltak for å styrke arbeidslivstilknytningen for de som står lengst fra arbeidsmarkedet, sier arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen i en pressemelding. Arbeidsmarkedstiltakene skal særlig rettes ungdom, langtidsledige, innvandrere og yrkeshemmede. For 2007 er det beregnet å gi rom for 28 000 tiltaksplasser under de spesielle arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede. Det er en økning på 700 plasser.
Senere i høst legger regjeringen fram en stortingsmelding om arbeid, velferd og inkludering, med forslag til hvordan tiltak, tjenester og stønader best kan innrettes for å bidra til at flere kommer i arbeid.
Sosialhjelp
Det foreslås under Handlingsplan mot fattigdom en ekstraordinær økning på fem prosent i de veiledende satsene for utmåling av økonomisk sosialhjelp. Fellesorganisasjonen er fornøyd med de økte satsene, men mener det bør innføres nasjonale normer for økonomisk sosialhjelp.- En av tre sosialhjelpsmottakere er også trygdemottakere. For mange av disse handler det om at trygden er for lav til å dekke nødvendige livsoppholdsutgifter. Det trengs med andre ord en bedre samordning mellom sosialhjelp og trygdeytelser, skriver Randi Reese, leder i FO, i en kronikk på frifagbevegelses nettsider. Foruten om nasjonale normer må minstenivået på trygden heves til et forsvarlig nivå.
Se også egen sak.
Kvalifiseringsprogram
Den tidligere omtalte velferdskontrakten har fått navnet kvalifiseringsprogram.- Det er behov for en forsterket innsats overfor personer som i dagens system blir avhengige av økonomisk sosialhjelp over lengre tid. I stortingsmeldingen om arbeid, velferd og inkludering og som et ledd i handlingsplan mot fattigdom, vil regjeringen legge fram forslag om å etablere et tilbud om et kvalifiseringsprogram med en standardisert kvalifiseringsstønad for denne gruppen. Jeg er meget fornøyd med at vi så raskt kommer i gang med dette, sier Hanssen.
Økt satsning med Stoltenberg
I perioden 2002-2005 ble bevilgningene innenfor Bondevik II-regjeringens tiltaksplan mot fattigdom økt med om lag 1,3 mrd. Kroner. Med Regjeringens forslag for 2007 legges det opp til at satsingen på fattigdomstiltak i denne stortingsperioden allerede nå vil beløpe seg til om lag 1,5 mrd. kroner.