Kjersti Eriksen

De gjør ikke alt perfekt i Salangen, men de gjør mye bra, og jobber hele tiden med å bli bedre. Det var budskapet til mottaksleder Cameron Davis og koordinator for enslige mindreårige asylsøkere Jenny Sørensen fra Salangen kommune sør i Troms fylke. De to fortalte om det helhetlige arbeidet i kommunene, hvordan mottaket samarbeider med andre instanser om arbeidet med asylsøkere under 18 år som har kommet alene til Norge.

16 år og gravid asylsøker

Et eksempel var en 16 år gammel jente som kom til mottaket gravid i sjette måned. Hun ville ikke føde, hun ville ha keisersnitt. – Jenta fortrengte, følte skam og ville glemme graviditeten. Hun gjemte seg, og vi så fort at det ville bli nødvendig med flere ansvarsgrupper, sier Jenny Sørensen.For å hjelpe jenta involverte man en koordinator, som var særkonsulenten, sammen med helsesøster, lege og jordmor. I tillegg fikk barnevernet en bekymringsmelding, jenta var til regelmessige samtaler hos BUP, og UDI var inne i bildet, sammen med verge og en advokat. Sykehuset ble også informert, og ga beskjed om at de gjerne ville at jenta skulle ha en tolk under fødselen. Bosettingskommunen kom også inn i prosessen.Jenta var i så mange møter etter hvert at man koordinerte noen og ga henne referat fra andre. Men hun fikk nok hjelp og støtte.– Etterpå sa hun at hun var glad for at hun fikk oppleve fødselen likevel, sier Sørensen.

Informasjon på eget språk

I Salangen kommune er de opptatt av å samarbeide om et felles mål. Blant de gode tiltakene er å legge boforholdene til rette for antall beboere, kjønn og etnisitet. Informasjon er også viktig, og den må være forståelig. Dessuten er de som jobber med enslige mindreårige opptatt av at beboerne får beholde sin egen identitet, og at de har et forhold til sin egen nasjon, sitt språk og sin historie. – Vi er opptatt av at folk skal kunne høre sitt eget språk, så vi har høye utgifter til tolk, sier mottaksleder Cameron Davis.Forebyggende arbeid er også et viktig område for arbeidet med ungdom i Salangen, etter prinsippet om at man skal være føre var.– Vi vil ikke vente til noe skjer. Vi vil være i forkant av en reaksjon og gjøre ting litt før de har behov for det.

– Hvordan jobber vi?

Jenny Sørensen fortalte hvordan de jobber, spesielt med å kartlegge bakgrunnen til ungdommen, både fra hjemlandet og fra flukten til Norge. Kartleggingen starter så raskt som mulig etter at en ungdom har kommet til mottaket. – Vi snakker om at det er like viktig med det fysiske som med det psykiske. Vi forteller at hvis man er syk, går man til legen, og hvis man har psykiske problemer, får man hjelp til det. Da er det mange som går til barne- og ungdomspsykiatrien, sier Sørensen.Hun fortalte at det er mange som er søvnløse, har mareritt eller er veldig ukonsentrerte.

Relasjoner

Relasjonsbygging er en viktig del av arbeidsmetoden. – Mange ungdommer har opplevd utrygg kontakt med voksne. De trenger tid med oss som jobber der, og vi prøver å gi dem mest mulig individuell oppmerksomhet, sa Jensen. Med 28 ungdommer og 16-17 ansatte føler de ikke alltid at tiden strekker til.Andre faktorer de er opptatt av i arbeidet er at ungdommen skal få ta ansvar for seg selv. De er vant til å gjøre det, og målet er at de skal få fortsette, men at det er viktig at de også opplever at noen setter grenser.Samtidig vil de støtte ungdommenes valg, uansett om det er at de ønsker å bli i Norge eller reise til hjemlandet.– Mottak skal være fleksible og ta imot hver ungdom som et individ, avsluttet Davis den to timer lange orienteringen.