JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Vil ha sterkere forankring

De ser at det nytter. Men kjenner også at det butter imot. Samordningen må forankres bedre i organisasjonen, fastslår det tverretatlige avklaringsteamet ved Frogner velferds-og jobbsenter.
16.03.2005
16:20
15.12.2013 21:00

Tiltakskonsulent Ingunn Nesset fra sosialtjenesten, førstekonsulent Ingeborg Hektoen fra trygdeetaten og førstekonsulent Britt Olavsen fra aetat startet på prosjektarbeidet med stor optimisme for fire måneder siden. Nå innrømmer de at de har hatt en del frustrasjoner underveis, og at ting kanskje ikke har gått så greit som de hadde forventet.- Jeg må nok innrømme at jeg var litt naiv med tanke på hvor lett dette skulle gå, sier Hektoen. Frogner velferds-og jobbsenter er utpekt til Oslo- pilot for utprøving av NAV-modellen, som står for Ny Arbeids-og Velferdsforvaltning (tidligere SATS-Samordning av Aetat, Trygdeetat og Sosialtjeneste, red.anm.) Senteret fikk samlokalisert sine tjenester først mot slutten av året i fjor, og valgte å starte litt forsiktig med at samordningen skjer i et tverretatlig avklaringsteam (TAT). Teamets oppgave er å koordinere tiltak overfor brukere med behov for samlet bistand fra minst to av de tre etatene. Brukere som er sykmeldt og uten arbeidsforhold har så langt vært prosjektets prioriterte målgruppe. I tillegg har teamet prioritert tiltak overfor personer under 35 år som på grunn av funksjonsproblemer ikke deltar eller har tilknytning til arbeid, tiltak og utdanning. Etter fire måneders intenst prosjektarbeid ser teamet behov for en kursendring.-- Teamet vårt fungerer godt. Men vi hadde en periode hvor vi følte oss litt alene, sier tiltakskonsulent Ingunn Nesset. Hun får nikkende støtte fra Hektoen og Olavsen.Prosjektet var ikke så godt forankret hos ledere og ansatte som de hadde regnet med, viste det seg. Det kan være sammensatte årsaker til det, mener de.Saker stoppet opp i saksbehandlersystemet, og innenfor den definerte målgruppa var det vanskelig å oppnå de resultatene de ønsket seg i forhold til arbeidslinja. - Vi følte ofte at vi bare flyttet på sakene, forteller de.

Ønsker ny giv

Dette har imidlertid ikke tatt fra dem troen på at samordning av tjenestene er veien å gå. Derfor gikk de ut og krevde at de tre etatsjefene måtte snakke sammen og bli enig om hvordan de ville gå videre med prosjektet. Kravet ble hørt, og nå fungerer ting mye bedre på ledernivå. De ønsker seg et bredere rekrutteringsgrunnlag, og de ønsker å gå tidligst mulig inn med tiltak overfor den enkelte bruker. Det går en kritisk grense ved 6 måneder, forklarer de. Er det ikke kommet til en avklaring for brukeren innen dette tidsrommet, synker mulighetene for at vedkommende skal komme tilbake i arbeid dramatisk. De tre avslører at de kanskje ikke er bare enig i Arbeids-og sosialminister Dagfinn Høybråtens arbeidslinje: Det er én ting å ønske alle brukere tilbake i arbeid. Men virkeligheten ser litt annerledes ut for den som jobber ute i felten, fastslår de. Det finnes tilfeller hvor en tilbakeføring til arbeidslivet ganske enkelt ikke er mulig, av forskjellige årsaker. Brukere som har vært i velferdssystemet over lengre tid, kan stå tilbake uten verken evne eller motivasjon for å komme tilbake i jobb. - I slike tilfeller må vi være godt fornøyd når vi klarer å få en avklaring for brukeren, sier Nesset. Med det mener jeg at vi kommer fram til en samkjørt forståelse for hvor i velferdssystemet vedkommende hører hjemme: På uføretrygd, rehabiliteringspenger, attføring eller sosialstønad. - Jeg så nylig et godt eksempel på hvor ille mangel på samordning og samarbeid kan slå ut for den enkelte bruker. En ung mann hadde vandret fram og tilbake i systemet i tre år før vi fikk samordnet tiltakene. Straks det ble gjort, var han tilbake i jobb etter kort tid. En sak som burde vært løst i løpet av ett år hadde tatt tre ganger så lang tid, forteller Olafsen. Det er alt for tette skott mellom etatene. Ofte trengs det ikke mer enn at saksbehandleren tar en telefon til den andre etaten og forhører seg om hvilke tiltak en kan få til for vedkommende.

Ønskeliste

Teamet har en hel liten ønskeliste for hva som skal til for å få mer fart på prosjektet. For det føste kunne de gjerne ønske seg mer tid til prosjektarbeidet. Dessuten kunne de gjerne tenkt seg et eget, felles kontor med komplett PC-utrustning og tilgang til alle de respektive systemene. I dag blir det mye løping fram og tilbake. Et eget samtalerom ville også vært en fordel både for brukerne og teamet, påpeker de. Det ville gjøre det mulig å gjennomføre en samtale mellom brukeren og hele TAT-teamet.De er utålmodige etter å få mer gjort. Den forestående justeringen av målgrupper og arbeidsmåte vil bety mye, mener de. Men den enkelte ansatte har også en jobb å gjøre. Det er viktig å få satt samordningstanken ut i praksis også på det uformelle plan. Det er på tide nå at saksbehandlerne fra de forskjellige etatene begynner å snakke sammen, fastslår de tre samordnings-pådriverne.

16.03.2005
16:20
15.12.2013 21:00

Mye lest