JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
BEST SOM LITEN: På de store kontorene har Nav-reformen hatt negativ effekt på overgangen fra trygd til arbeid. På de små kontorene gikk det bedre, både på kort og lang sikt, fastslår forskerne Tone Alm Andreassen og Jacob Aars i en ny bok.

BEST SOM LITEN: På de store kontorene har Nav-reformen hatt negativ effekt på overgangen fra trygd til arbeid. På de små kontorene gikk det bedre, både på kort og lang sikt, fastslår forskerne Tone Alm Andreassen og Jacob Aars i en ny bok.

Ole Palmstrøm

– Små Nav-kontor er best

Nav ble ikke «én dør inn», slik politikerne planla. Men de små Nav-kontorene ligner mer på skissen enn de store, og er også de mest vellykkede.
20.08.2015
13:47
21.08.2023 17:14

solfrid.rod@lomedia.no

Nav er nå gjennomanalysert av forskerne og oppsummert i boka Den store reformen, da NAV ble til.

Flere i arbeid, færre på trygd og mer fornøyde brukere – det var politikernes plan med Nav. Resultatene stupte på alle tre målevariabler i Navs spede begynnelse. Utviklingen snudde etterhvert, men kom aldri over nivået fra før reformen.

Og den negative effekten av reformen er størst på de store kontorene.

Slik oppsummerte forsker Tone Alm Andreassen den største reformen i offentlig sektor da hun og kollega Jacob Aars torsdag morgen lanserte boka på Universitetsforlaget.

Nav var underbemannet

Alm Andreassen og Aars peker på flere årsaker til at Nav ikke ble helt slik politikerne planla. Nav-kontorene har ikke hatt tilstrekkelig tid og kompetanse til å hjelpe folk i arbeid. Flere kontorer har redusert antall ansatte.

– Vi skal huske at Norge har lav arbeidsledighet. De som står utenfor arbeidslivet, sliter i livene sine, sa Alm Andreassen.

Den praktiske sammenslåingen av etater ble svært krevende for Nav-kontorene, særlig de store. Forvaltningsenhetene og sentraliseringen av trygdeforvaltningen var ikke understøttet av Navs datasystemer. Ansatte brukte for mye tid på å behandle trygdesøknader, og det ble mindre tid til å få flere i arbeid, fastslår forskerne.

Nav ble aldri «én dør inn»

Én dør inn skulle få slutt på at folk ble kasteballer i hjelpeapparatet. Men selv om etatene ble sammenslått og samlokalisert, konkluderer forskerne med at dagens Nav likevel ligner mer på den gamle modellen med en arbeidsformidlingsetat og en trygdeetat enn på én-dør-inn-modellen.

De mener likevel at ideen om en integrert og brukerrettet forvaltning var god, og at den til dels har overlevd i Nav, vel å merke på de små kontorene. Det er de små som har lykkes best i å samarbeide på tvers av etater og å skape en opplevelse av felles mål blant de ansatte.

Tidligere har både regjeringen og Nav selv tatt til orde for færre og større kontorer.

Les også: Kamp om antall Nav-kontorer

Forskerne kan ikke tallfeste hvor skillet mellom små og store kontorer går, men er likevel klare i sin konklusjon.

– Vi har tatt ulike snitt både på antall innbyggere og antall ansatte. Uansett hvordan vi måler; jo større kontor, jo større problemer, sa Alm Andreassen.

20.08.2015
13:47
21.08.2023 17:14

Mye lest