JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
NYE HJEM: Drammen har blitt en multikulturell by, her fra Fjell bydel, hvor 44 prosent har innvandrerbakgrunn av en befolkning på 10 000 mennesker.

NYE HJEM: Drammen har blitt en multikulturell by, her fra Fjell bydel, hvor 44 prosent har innvandrerbakgrunn av en befolkning på 10 000 mennesker.

Eirik Dahl Viggen

Drammen er flyktningmester

Drammen får Bosettingsprisen. – Vi er passe urbane, med nok innvandrere til at det ikke er så uvanlig. De som bosetter seg her, flytter sjelden, sier barnevernpedagog Gudmund Rype.
07.05.2015
15:56
21.08.2023 17:14

edv@lomedia.no

Drammen har forpliktet seg til å bosette 130 flyktninger per år. Som om ikke det var nok, så skal drammenserne også integreres. Det lykkes byen så godt med at de torsdag fikk Bosettingsprisen av Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet under den årlige konferansen til Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid.

Av de 130 per år er 15 enslige mindreårige flyktninger.

Gudmund Rype er barnevernpedagog og har de siste sju årene ledet bosettinga av enslige mindreårige i Drammen.

Fontene besøkte bofellesskapet i 2010.

– Hva er det dere gjør som virker?

– Vi jobber veldig etter mestringsstrategier, sier Rype.

– Vi er ikke så opptatt av bakgrunnen, men at de skal komme seg videre. Flest mulig skal komme seg gjennom videregående og inn i praksisplasser, i arbeid.

Rema, sykehjem og boliger blir springbrett til arbeid

Språkpraksis fordelt på 75 timer finansiert av kommunen har vist seg en bra metode for å gi ungdommene en fot innafor arbeidslivet.

– Vi har fått med oss de største butikkkjedene, Rema og Kiwi er med. Nå begynner vi å få med oss sykehjem og boliger for personer med utviklingshemning, sier Rype.

Tidligere kom flest gutter som enslige mindreårige flyktninger til Drammen. Nå øker det på med jenter; positivt for bomiljøet, mener Rype.

De har tre bofellesskap med til sammen 14 plasser for ungdom. Tjenesten omfatter også fire fosterhjem og tre vertskapsfamilier med tilhørende oppfølgingsteam, i tillegg til 40 hybler med oppfølging.

– Vi har som mål at de bor kortest mulig i bofellesskap, sier Rype.

Her gjelder det å stå på egne bein.

Bare 5 prosent havner på NAV

Når de bosetter seg her, flytter de sjelden, forteller Rype. Drammen er en passe stor by, med 26 prosent innvandrerbefolkning.

– Det gjør byen passe urban og det blir ikke så uvanlig å være innvandrer.

Ingen har såvidt Rype bekjent blitt sendt ut av Norge etter fylte 18 år. Tvert imot går det ganske bra med dem, ifølge Rype. De får seg gjerne fast jobb der de begynte å ha praksis. Noen har starta på høgskole og studerer til ingeniør. Flere av jentene studerer sosial- og omsorgsfag på høgskolen.

– Veldig få som har Nav som inntektskilde, rundt fem av hundre, er mitt inntrykk.

Ifølge Rype greier de seg greit på boligmarkedet, siden kommunen garanterer for dem som leietakere.

– Men det følger veldig svingningene i boligmarkedet. Vi jobber mye med det, mye mot det private markedet.

Døra er alltid åpen, også når ungdommene blir voksne

Et oppfølgingsteam på sju ansatte følger opp ungdommene opp til 23 år. Etter det er det opp til de bosatte selv å holde kontakten. Mye går på praktiske ting, hjelp med å søke startlån, hjelp med å søke skole.

– Vi har en åpent hus-politikk. Akkurat det er noe av det mest vellykka vi har gjort, sier Rype.

Han håper bosettingsprisen skaper litt blest og åpner øynene for at mottak av flyktninger er hele byens ansvar.

– For å få til god integrering, å vi vite at hele bysamfunnet bidrar.

Neste år skal Drammen trolig ta imot enda flere flyktninger.

Rype står klar.

– Vi har blitt de norske ankerne de har.

07.05.2015
15:56
21.08.2023 17:14

Mye lest