Vibeke Liane

vibeke.liane@lomedia.no

Kvisvik er dundrende uenig i det bebudede forslaget om å endre barneloven slik at foreldre får delt bosted og samvær etter en skilsmisse.

– Styrk familievernet så foreldrene får hjelp med å sortere følelsene og det praktiske ved en skilsmisse, foreslår Kvisvik, som et alternativ til det varslede forslaget til lovendring.

Neppe konfliktdempende

Hun tviler på om delt omsorg eller delt bosted alltid er barnas beste.

– Noen ganger er det tilfelle. Men man kan ikke ha det som en hovedregel.

Kvisvik mener en slik ordning ikke vil være konfliktdempende.

– Det eneste gangbare er at de voksne klarer å sette seg selv til side og holder fokus på barnets beste. Da kan de trenge hjelp fra familievernet over tid for å finne ut av hvordan de skal forholde seg til den nye familiestrukturen de lager, sier Kvisvik.

Likestilt foreldreskap

Barneminister Solveig Horne (FrP) sier at regjeringen har styrket familievernet med 50 millioner korner gjennom budsjettsamarbeidet med KrF og Venstre.

«Mor og far er i dag likeverdige omsorgspersoner i samlivet. Vi ønsker at det fortsatt skal være slik også etter samlivet tar slutt», skriver Horne i Dagbladet i dag.

Horne understreker i kronikken at barnets beste skal vektlegges både i lovgivningen og i konkrete foreldretvister.

«Målet om likestilt foreldreskap innebærer at foreldrene skal ha like muligheter, uavhengig av om de er mødre eller fedre».

Horne mener det er til barnas beste at foreldre likestilles på denne måten.

Motbør

Regjeringen har høstet motbør etter at forslaget om lovendring ble kjent.

Barneombud Anne Lindboe sier til Aftenposten at hun frykter konfliktnivået mellom foreldre vil øke hvis regjeringen får gjennomslag for lovendringen.

– De som avtaler delt bosted, samarbeider ofte i utgangspunktet godt. Vi er redd for at konfliktnivået for barna øker hvis alle avgjørelser skal tas av foreldre i samarbeid. Et økt konfliktnivå er absolutt ikke til barnets beste, det er de som må betale prisen for økt foreldrelikestilling, understreker hun overfor Aftenposten

Lindboe fremmer i likhet med FO-lederen familievernets rolle.

Barneombudet får mange henvendelser fra barn som synes det er slitsom å bo like mye hos hver, og flytte annenhver uke.

– Flere føler seg ikke hørt av foreldrene. Hvis de for eksempel har ønsker om å bo mer hos den ene, tviholder foreldrene på 50/50-ordningen, mener ombudet.

Lover å gi svar

Høringsnotat sendes etter planen til sommeren. Der kommer regjeringen med to lovendringsforslag.

I det ene forslaget forsterkes dagens ordning ved at det innføres meklingsplikt ved uenighet. Det andre forslaget er at delt bosted skal være den foretrukne løsningen ved skilsmisse. Foreldrene med felles foreldreansvar må være enige hvis barnet skal flytte med bostedsforelder til et annet sted av landet. Som det foretrukne alternativet vil de forslå at delt bosted fremheves i loven.

– FO skal svare grundig på alle forslagene, lover Kvisvik.

Høy utdanning - delt bosted

Delt bosted er mest vanlig når mor har lang utdanning, forteller forsker Ragni Hege Kitterød ved Institutt for samfunnsforskning.

I 2012 hadde om lag en av fire foreldre delt bosted for barna, mot 10 prosent i 2004 og 8 prosent i 2012, Det er blitt mindre vanlig at barna bor fast hos mor etter samlivsbrudd, mens andelen barn som bor hos far har holdt seg stabilt lav.

Også fedrenes inntekt påvirker valg av samværsordning.

– Fedre med høy inntekt har oftere delt bosted for barna enn fedre med lav inntekt. Delt bosted er dessuten vanligere blant foreldre med barn i barneskolealder enn blant dem med helt små barn eller tenåringer, og det er vanligere blant foreldre med lite konflikter enn blant dem som har store konflikter, sier Kitterød til samfunnsforskning.no.

De fleste fedrene holder kontakt med barna etter skilsmissen. I en undersøkelse fra 2012 forteller 12 prosent av fedrene at de ikke var sammen med barna en vanlig måned. Mange av disse holder kontakt med barna via telefon og sosiale medier.

Det er fedrene som bor langt fra barna som har lite samvær. Fedre som har lav inntekt eller helseproblemer har liten kontakt med barna selv om de bor i nærheten av dem. Det gjelder særlig fedre som stod for mindre enn halvparten av omsorgen mens han bodde sammen med barnets mor, skriver samfunnsforskning.no.