HØYTID: Conrad Svendsen-senteret er en diakonal virksomhet og gudstjenesten er derfor en del av tilbudet. De gir et landsdekkende tilbud til døve og døvblinde med særlige behov for tilrettelegging.
Vibeke Liane
Evangeliet for døve ører
Bamsen Elise sitter på fanget til bestevennen sin. Det er julegudstjeneste på Signo Conrad Svensen senter (CSS) på Nordstrand i Oslo.
vibeke.liane@lomedia.no
Ved alteret står prest Marco Kanehl og preker til menigheten på vakkert tegnspråk. Teksten er skrevet på veggen bak ham.
Tegnspråklig miljø
Signo Conrad Svensen senter (CSS) er en diakonal virksomhet og gudstjenesten er derfor en del av tilbudet. De gir et landsdekkende tilbud til døve og døvblinde med særlige behov for tilrettelegging. På senteret i Solveien i Oslo gir de tilbud til 55 fastboende og et dagtilbud til 41 personer. CSS har også en rehabiliteringsavdeling som tar i mot pasienter i kortere og lengre perioder.
Miljøet er tegnspråklig. Målet er at brukerne og pasientene skal forstå og bli forstått ut fra sine forutsetninger.
Gammelt bygg
Utenfor vinduene strekker Oslofjorden seg med en tynn skorpe av is. Signo senteret ble startet av prest Conrad Svendsen i 1898. Noen mumlet at den storslagne utsikten var bortkastet på de døve beboerne, og fikk til svar at «Disse menneskene hører så lite pent, da er det fint at de har noe vakkert å hvile øynene på». Og her ligger senteret den dag i dag, med Oslos kanskje vakreste utsikt.
Stor gave
Prest Marco Kanehl forteller juleevangeliet. Han forteller at han gleder seg til alle gavene. De store, og de små. – Kanskje den lille pakken er mer verdt, undrer han.
Forsamlingen klapper.
– Ja, gaver.
Marco Kanehl tar fram en stor pakke.
– Skal jeg pakke den opp?
– Jaaa.
Ut av papiret, inni en hvit eske, ligger en liten baby-dukke på et leie av halm. På foten er det festet en gul postitlapp.
– Til deg fra Gud, leser Marco Kanehl. Gud kom til oss i Jesus og ble vår venn og menneskebror. Det er den fineste gaven vi kan få.
I Guds hender
På tegn fra Marco Kanehl reiser fire av beboerne seg. De er iført hvite kjortler og hjelper Marco Kanehl i forbønnen. De strekker fram hendene:
– Ta våre hender i dine og led oss frem.