JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
HÅPEFULLT: Aïssatou Bah (fra venstre), Oumon Hawa Barry, Racky Bah og Niang Aboubakri har vunnet en foreløpig seier.  Aboubakri sitter i styret for husokkupantene. Vil norsk fagbevegelse støtte dem? spør han.

HÅPEFULLT: Aïssatou Bah (fra venstre), Oumon Hawa Barry, Racky Bah og Niang Aboubakri har vunnet en foreløpig seier. Aboubakri sitter i styret for husokkupantene. Vil norsk fagbevegelse støtte dem? spør han.

Ingun A. Mæhlum,

Papirløse okkupanter vant tid

200 papirløse utlendinger i Brussel vant nylig en seier om en bygård de har okkupert. Med støtte fra fagbevegelsen fikk de dommerens tillatelse til å bli i huset en stund til.
21.08.2023 17:14

Okkupantene møtte mannsterkt opp da advokatene begynte sine forhandlinger med dommeren i rettslokalet. Bak i salen stod belgiske støttespillere fra fagbevegelsen, SOS Migrants og den lille organisasjonen Pigment. Stadig flere tilhørere ség stillferdig inn. Rettsforhandlingene ble en stille demonstrasjon for retten til å bo og leve, også om du er papirløs.

De 200 som har okkupert bygården i Molenbeek i Brussel har nå tak over hodet en stund til. Det gir fornyet håp, forteller Aïssatou Bah. Hun er en av seks kvinner fra land i Vest-Afrika som deler et rom i gården med to små barn. Alle kvinnene i rommet er asylsøkere som har fått avslag.

Tvil om eierskap

Advokaten til okkupantene, Selma Benkhelifa, fikk dommerens medhold i at det er tvil om hvem som eier gården. Dommeren gikk med på at saken må undersøkes nærmere. Okkupantene kan bli i leiegården inntil videre siden kommunale myndigheter ikke har funnet at det er helsefarlig å bo der, til tross for at de mangler drikkevann og strøm.

– Huset i Molenbeek står oppført med 32 eiere, og jeg mistenker at de opererer med falsk adresse for å skjule kriminelle forhold, sier Selma Benkhelifa. Hun er innstilt på å forhandle videre i håp om en mer permanent ordning.

– Men de papirløse sier at formålet med okkupasjonen mer er et politisk uttrykk enn noe de gjør for å få bolig. Det er lettere å organisere seg når de bor sammen, sier advokaten. Benkhelifa har spesialisert seg på menneskerettigheter og oppdrag fra papirløse.

Selma Benkhelifa har allerede behandlet 12 saker om hus okkupert av papirløse. Hun forteller at flere gårdeiere har inngått forlik med okkupanter om at de kan fortsette å være der inntil videre. I andre tilfeller kan politiet og eierne overse familier som rett og slett flytter inn i tomme hus. Bydelsmyndighetenes håndtering varierer fra bydel til bydel.

Godt organisert

Alle de papirløse i Molenbeek er uten jobb og penger, men noen følger gratis undervisning i fransk. Mat og klær kommer fra naboer og organisasjoner som støtter dem, blant annet fagbevegelsen. Men de har ikke mat hver dag, forteller Aïssatou Bah.

Derimot er de ytterst velorganiserte. Øverste myndighet er generalforsamlingen. Et styre har ansvar mellom generalforsamlingene, og de har opprettet et eldreråd for å mekle i konflikter. Det er også en sanitærgruppe med ansvar for renhold og søppelhåndtering. Vaskevann henter de i brannslangen, for vannet er avstengt.

Reglene er klare: Bruk og salg av narkotika, slåssing og fyll er forbudt. Ved utgangsdøra er det sikkerhetsvakter som siler hvem som får komme inn. Folk som bryter reglene, kan kastes ut.

– Vi kvinner opplever ikke noen problemer med sikkerhet, og vi er representert i styret, sier Aïssatou Bah.

Støtte fra fagbevegelsen

Jean-François Tamellini sitter i ledelsen for Landsorganisasjonen FGTB (Fédération Générale du Travail de Belgique) og møtte opp i rettssalen for å vise støtte da saken om det okkuperte huset ble behandlet. Den sosialistiske fagbevegelsen har i lengre tid vært en viktig støttespiller for papirløse i Belgia. De skiller mellom papirløse og såkalte «clandestins», folk som har kommet inn ulovlig og ikke har meldt seg for myndighetene, og som lever skjult.

FGTB vedtok nylig en resolusjon hvor de støtter kampen til papirløse innvandrere og asylsøkere. De mener at Belgias kolonifortid forplikter til solidaritet. Folk i Kongo får luselønn av internasjonale selskaper for å utsette seg for livsfare i gruvene, påpeker Tamellini.

– Deres kamp er vår kamp, sier han.

– Vi støtter kampen for beskyttelse av mennesker fra land som ikke forholder seg til menneskerettighetene. For eksempel en gruppe afghanere som nå er i kirkeasyl. En afghaner som ble sendt til Afghanistan for fire måneder siden ble drept. Ifølge menneskerettighetene må vi gi beskyttelse til folk i fare, sier Tamellini.

Strengere politikk

Et bredt samarbeid som involverte mange organisasjoner i tillegg til fagbevegelsen førte til at 250 av 450 afghanere fikk opphold. Etter at en del har vendt tilbake til Agfhanistan sitter fortsatt 30 i kirkeasyl.

Tamellini anslår at det er mellom
100 000 og 150 000 papirløse utlendinger i Belgia i dag, til tross for et amnesti i 2009, da 40 000 papirløse ble legalisert. Den styrende høyrekoalisjonen fører en enda strengere innvandringspolitikk enn tidligere regjeringer. Papirløse innvandrere har større behov for støtte enn noensinne, mener Tamellini. Han håper et bredt samarbeid mellom mange organisasjoner kan gi positive effekter.

– Det finnes fengsler hvor myndighetene plasserer papirløse arbeidere under inhumane forhold. Vi ber om en politikk i pakt med menneskerettighetene og ILO-konvensjoner. Belgia må følge internasjonale konvensjoner, inkludert Genevekonvensjonen, sier Jean-Francois Tamellini.

Okkupantene frykter vinteren i en kald bygård uten oppvarming.

– Men vi overlever fordi vi er sammen og kan oppmuntre hverandre, sier Aïssatou Bah.

mia.paulsen@lomedia.no

Deres kamp er vår kamp.

Jean-François Tamellini, Landsorganisasjonen FGTB

21.08.2023 17:14