Tekst: Mia Paulsen

mia.paulsen@lomedia.no

Hun har en 19-årig sønn med autisme og alvorlig utviklingshemning. Sønnen kan utagere, han har en til en-bemanning og klarer ikke å være sammen med andre som utagerer. Da blir det bråk. Likevel mener pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) at han skal undervises i gruppe.

Eidesen frykter at sønnens hittil gode utvikling vil stagnere hvis han kun får 4,4 uketimer sammen med pedagog i løpet av ett skoleår. Mesteparten av undervisningen skal gjøres av assistenter. Det stilles ikke krav om fagutdanning.

– Assistentene gjør en god jobb, men de er ikke lærere. Hvis de skal undervise med veiledning fra pedagogen, vil det ofte bli å komme springende mandagen etter og spørre hva hun skulle gjort. Denne jobben krever god kompetanse, sier Eidesen. Hun er selv lærer.

– Raseres

Elever på studiespesialisering har 30 timer i uka med lærer. På spesialundervisningen har elevene hittil fått 15 timer, noe de har vært fornøyd med. Flere foreldre Fontene har snakket med understreker at tilbudet ved Kvaløya videregående har vært svært bra. Nå er framtida uviss. Spesialundervisningen raseres, mener foreldrene.

Friluftsliv og svømming er borte fra timeplanen. De ansatte må prioritere sin egen og elevenes sikkerhet. Vold i form av slag og spark må unngås mest mulig.

Dårlig økonomi

Troms fylkeskommune må ha kuttet 37 millioner kroner før 2015, og PPT leverte før jul en rapport om hvordan tilbudet kunne effektiviseres. Foreldre og ansatte er kritiske både til rapporten og prosessen rundt den. Foreldrene sier at rapportens tiltak er mer økonomisk enn faglig begrunnet og at PPT ikke satte seg godt nok inn i situasjonen til den enkelte elev.

Rapporten ble opprinnelig unntatt offentlighet. Lærerne ved skolen har fått munnkurv og får ikke snakke med foreldrene.

Etter at kuttene ble kjent, har det kommet et ras av klager til fylkesmannen.

Marit Bø Linnet, som er fagansvarlig for oppvekst og utdanning hos Fylkesmannen i Troms, sier at det i prinsippet ikke er noen nedre grense for hvor få timer spesialundervisning kommunen kan tilby. Det er rådene fra PPT som er retningsgivende.

Svak lovforståelse

Fylkeskommunen kan ikke nekte foreldrene innsyn i rapporter som berører skoletilbudet til barna deres. Hvert barn skal ha sitt eget vedtak om spesialundervisning. Fylkesmannen ser mange eksempler på svak lovforståelse både på enkelte skoler og i Troms fylkeskommune når det gjelder krav til enkeltvedtak. De har bedt fylkeskommunen gjennomgå rutinene, og påpeker svikt i rutinene som skal sikre foreldrene deltakelse og god informasjon.

Vernepleier og spesialpedagog Silje Gislefoss Netland har jobbet i en lektorstilling ved Kvaløya skole i fire år. Hun stiller spørsmål ved lovligheten av at hver ungdom får så få timer med lærer, og ved den utstrakte bruken av assistenter.

– Assistenter skal ikke drive undervisning, men det skjer likevel. Man skjuler det ved å ha en ansvarlig pedagog som ikke er fysisk til stede. Men pedagogen kan ikke gjøre en faglig forsvarlig jobb på den måten, sier hun.

Også Barneombudet har meldt sin bekymring og har anmodet Fylkesmannen om å føre tilsyn med spesialundervisningen.

Fungerende fylkesutdanningssjef Thorsteinn Einarsson sier i en epost at alle elever i Troms, inkludert de som mottar spesialundervisning, får en forsvarlig og god opplæring i tråd med opplæringsloven. Han viser til at loven åpner for at personale som ikke er ansatt i undervisningsstilling kan bistå undervisningspersonalet i gjennomføringen av opplæringen under visse forutsetninger.

Einarsson avviser at grunnlaget for de faglige vurderingene i PPTs rapport i fjor høst var for dårlig, og sier at han har stor tillit til deres faglige vurderinger.

Statssekretær Birgitte Jordahl i Kunnskapsdepartementet sier at fylkeskommunen ikke kan kutte i spesialundervisningen uten videre når barnet har fått et vedtak om spesialundervisning.