Solfrid Rød, Fontene

solfrid.rod@lomedia.no

Fontenes rundspørring til partiene viser bred politisk enighet om å styrke barnevernet. Men det er delte meninger om hvordan den kommunale barneverntjenesten skal finansieres.

Den sittende regjeringen har de siste årene øremerket penger til nye stillinger, og alle de tre partiene svarer at de ønsker å fortsette med det. Mest konkret er SV, som tallfester et mål om 1500 nye stillinger.

FrP er helt på linje med de rødgrønne, og viser til at både barneombudet og barnevernpanelet har uttrykt bekymring for bemanningssituasjonen:

«FrP har ønsket regjeringens øremerking velkommen, og har også ønsket å øke potten i raskere tempo enn regjeringen. Vi mener det er helt nødvendig å få på plass midler til både kompetanseheving og flere ansatte i den kommunale barneverntjenesten», heter det i en epost fra partiet som kan komme i regjering for første gang.

Nei fra Høyre

Regjeringspartner Høyre sier derimot et klart nei til øremerking. «Høyre har støttet styrkingen av det kommunale barnevernet, men er prinsipiell motstander av øremerking fordi dette fratar kommunene lokal handlefrihet», svarer Høyre.

Ellen Galaasen i FOs politiske ledelse frykter at øremerking kan falle bort etter valget.

– Her gjør Høyre det samme som de gjør med pappakvoten. De vil fjerne et virkemiddel, og viser til frihet til å velge. Men når vi i et samfunn ser ting vi ønsker å endre på, så må vi tørre å bruke virkemidler. Vi vet av erfaring at kommunene ikke nødvendigvis satser sine frie midler på barnevern, fastslår Galaasen.

Frykter større forskjeller

– Betyr det at du advarer folk mot å stemme Høyre?

– Jeg oppfordrer folk til å stemme på en regjeringskoalisjon som vil bruke de virkemidlene vi har for å få en fortsatt satsning på kvalitet i barneverntjenesten og legge til rette for likeverdige tjenester. Med Høyres politikk frykter jeg større forskjeller mellom kommunene.

– FO vil øremerke penger til barnevern. Mange andre vil øremerke penger til utallige andre formål. Er det noen vits å ha kommunepolitikere da?

– FO har mye politikk på øremerking fordi vi representerer områder som lett faller ut. Men det er viktig å understreke at det ikke bare handler om å gi penger, og så er det greit. Parallelt med at regjeringen har noen særlige fokusområder må det pågå et utviklingsarbeid i kommunene. Målet må være at de pålegger seg selv kvalitet i tjenestene, ikke at tilsyn avdekker avvik.

Ja fra Rødt

Av de små partiene er det Rødt som svarer klarest ja til øremerking: «Ja, det støtter vi. Hvis det ikke kommer øremerka midler må barnevernet konkurrere med alle andre gode tiltak på trange budsjetter, og vi frykter en nedprioritering», svarer Rødt.

Venstre skriver i sitt svar at de «har gått inn for å styrke det kommunale barnevernet med 100 millioner kr», men har ikke svart på spørsmålet om disse millionene skal være øremerkede eller frie midler.

Krf vil ha full dekning

Kristelig folkeparti har foreslått en opptrappingsplan for å sikre full barnevernsdekning innen 2017. Full dekning defineres som «nok behandlingskapasitet i det kommunale barnevernet, nok fosterhjemsplasser og institusjonsplasser til å gi alle barn et tilbud tilpasset den enkeltes behov, nok kapasitet i fylkesnemndene til å sikre rask saksbehandling, tilstrekkelig antall tilsynsførere og rett til ettervern fram til 23 år for unge med tiltak etter barnevernloven».

Videre mener Krf at «Planen må inneholde en forpliktende økonomisk opptrapping og om nødvendig øremerking av midler og innføring av bemanningsnorm i det kommunale barnevernet».

Bærekraft for barna

Miljøpartiet De Grønne vedgår at de ikke har noen konkrete programposter om barnevern, men at de ønsker å sikre alle barn et «bærekraftig livsmiljø».

«Når det gjelder det konkrete spørsmålet om vi ønsker fortsatt øremerking av midler til nye stillinger til det kommunale barnevernet, er det trolig at vi vil gå inn for det i Stortinget», skriver partiet i sitt svar til Fontene.