Eirik Dahl Viggen

Hovedstaden har rundt 10 000 utleieleiligheter. Med leie oppunder markedspris, trenger mange kommunal bostøtte for å ha råd til å bo der. Tanken om kommunale boliger som sosialt tiltak virker fjern.

I alle fall for protestaksjonen Nok er nok. Siden desember 2010 har de samlet kommunale leieboere i Sagene og tre andre bydeler, med støtte fra blant andre FO. De er provosert over følgende fakta:

– Kommunens eiendomsselskap, Boligbyggs leieinntekter i 2013 blir på 990 millioner kroner. Av dette skal kommunen hente ut 380 millioner kroner i utbytte. Altså 38 prosent.

– De siste åtte årene har eier, Byrådet, hentet ut 1,5 milliarder kroner på denne måten. Pengene forsvinner inn i kommunebudsjettet og vekk fra boligene.

Les fullversjon av reportasjen i Fontene nr 6

– Ja, vi er fattige

Cathrine Skårn, en av initiativtakerne i Nok er nok og styreleder i kommunalblokka Drøbaksgata 1, trår varsomt forbi ekskrementer innover garasjeanlegget i første etasje. Steinull henger løst fra taket.

I heisen har noen beboere tatt ansvar og vasket over knappepanelet. Men parallelt med heisen går baktrappa, et bra sted å gjemme seg bort. Tobakk- og matrester ligger strødd nedover trinnene. Noen bruker regelmessig avkrokene som urinal.

– Ja, vi er fattige, sier Skårn.

Hun er en av dem som bor her fordi hun ikke ser noe alternativ. Hun er alenemor til fire barn. De fleste av de rundt femti leilighetene i blokka bebos av barnefamilier.

Leieprisene følger «gjengs leie», som er beregnet ut fra gjennomsnittlig markedspris i området. Men standarden er merkbart dårligere enn i privat utleide boliger til samme pris, ifølge Skårn.

Tyr til borgervern

– En privat gårdeier som hadde tatt så mye i utbytte hvert år, ville gått på ræva så det sang. Du kan ikke drive forretning slik, sier Skårn.

I gatestumpen utenfor pågår en del narkosalg om kveldene. Mange fremmede finner veien inn i blokka. Beboerne vet aldri helt hvem som kan sitte i gangen ved postkassene eller i baktrappa.

Innimellom ber naboene Skårn finne ut hvem som bråker i oppgangen. Da tar hun med seg balltre.

Tolv års etterslep

Etterslepet i vedlikehold er beregnet til 1,4 milliarder kroner. På Boligbyggs vedlikeholdsbudsjett er det i år satt av under en tolvtedel av denne summen.

– Det er bare å lage nok bråk og spetakkel så folk hører. Med over 10 000 kommunale boliger bare i Oslo går det ikke an å sitte og se på at kommunen behandler oss som handelsvare.

Høyre: – Utbyttet er forsvarlig

– Hvis du ser på markedsverdien av denne boligmassen, så er ikke det vi tar ut ekstremt høyt sammenliknet med andre aktører i markedet, sier Ola Kvisgaard, Høyres fraksjonsleder i helse- og sosialkomiteen i Oslo bystyre.

– Vi vil ha en reell pris på disse boligene. Hvis beboerne ikke er i stand til å betale det, har vi lagt opp til personrettede, individuelle tilskudd.

Et av beboernes hovedargumenter er at standarden ikke står i forhold til prisen de betaler.

– De har et poeng. Noe av utfordringen er at en del av dem som bor der har dårlig boevne. Det merkes når folk ikke kaster søppel i søppelkassen.

Kommunen prøver å få solgt en del av leilighetene blant annet for å utvanne konsentrasjonen av mennesker med lav betalingsevne.

FO: – Pløy tilbake pengene

– Kommunale utleieboliger må anses som et sosialt tiltak og ikke som vanlig kommersiell virksomhet. For boligene fordeles jo til vanskeligstilte, sier Mimmi Kvisvik.

Hun leder Fellesorganisasjonen (FO) for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere. Eventuelle overskudd bør pløyes inn i drift og vedlikehold, mener forbundet.

Bare fire prosent av utleieboligene i Norge er kommunale. Motsatt av Høyre, går FO inn for en betydelig utbygging av prisregulerte kommunale utleieboliger med utbytteforbud.

FO lyktes i forrige uke å få med seg LO-kongressen på en uttalelse som krever at kommunene skal ta større ansvar for rimelige og stabile leieforhold for utsatte grupper.