JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Nådeløs hjelpekarusell

Han har kjempet for livet i over ett år. I mellomtiden kommer brev på avveie og institusjoner blir lagt ned.
Les også: Valget er ikke reelt
Høie forstår ikke nedlegginger
20.03.2013
13:57
16.12.2013 22:10

mia.paulsen@lomedia.no

Alle har vi rett til fritt sykehusvalg. Også «Martin» på 20 som er rusavhengig og ønsker behandling. Men han og familien har blitt sendt ut på en søknadskarusell hvor brev havner på avveie og begge institusjonene han har blitt søkt inn på skal legges ned mens tida går.

Ingen av helseregionene oppfyller ventetidsgarantien for barn og unge med rusrelaterte eller psykiske lidelser, viser tall fra Riksrevisjonen.

Bad om hjelp

Etter flere års rusmisbruk hadde «Martin» hodet fullt av angst og fryktelig tanker. Noen av hans kriminelle venner hadde forsøkt å skyte ham. Alt var kaos, og jula 2011 bad han foreldrene om hjelp til å komme ut av helvetet.

«Grete» og «Ivar» sverget på at Martin måtte få behandling. Martin jobbet systematisk for å få kontroll over rusbruken sin, og flyttet hjem på gutterommet i villaen mens han ventet. Tilsynelatende trygt og hjemlig, men inni Martin romsterte frykt og angst. Når han la seg, satte han tre økser klar foran senga i tilfelle noen skulle komme for å ta ham.

Når vi snakker med ham over ett år seinere er han fortsatt redd for at «de» skal finne ham. Derfor har vi anonymisert historien hans.

Frustrasjon i ventetid

Ventingen og usikkerheten er som å stå ute på havet i en liten pram med glassbunn og se ned på frådende monstre som venter på å sluke deg. Han har sår på håndbakene etter å ha kjørt hånda inn i veggen i går.

Ennå er ikke Martin i gang med rusbehandlingen.

– Det er bare venting, venting, venting. Menneskeplageri. En syk person takler ikke venting. Det er ubeskrivelig, sier Martin og med øyne som renner over.

Rusomsorg

Etter en langvarig utredning fikk Martin tilbud om plass på rusinstitusjonen Frognerlia, som tilhører Vestre Viken. Ventetida skulle være på 3 ½ måned. Mens han ventet på innleggelse, fikk han flytte inn på et rusomsorgssenter som kommunen betaler for.

I mars 2013 er han fortsatt på samme sted. Han har saget ned trær, pusset opp, malt, ryddet og ordnet. Men rusbehandling har han ikke fått.

Martin var usikker. Frognerlia lå midt i dopløypa hans. Programmet på institusjonen inneholdt lite av det han trengte: praktisk arbeid og fysiske utfordringer. Tvert om var det mye samtalebehandling, noe han ikke trives så godt med. Mor og far trålet nettet og sammenlignet tilbudene.

Brukte retten til å velge

Martin bestemte seg for å bruke retten til fritt sykehusvalg og søke seg inn på Finnmarkskollektivet utenfor Alta i stedet. Der kunne han få harde fysiske utfordringer og jobbe med hunder. Både psykologen fra Psykiatrisk ungdomsteam (PUT) og den kommunale ruskonsulenten støttet ham

– Martin er så skjør. Han går i stykker hvis han kommer på feil sted, sier faren.

Fikk advarsel

Grete ble advart om at dette kom til å bli en hard kamp. Muntlig fikk familien beskjed om at det ville bli altfor dyrt. Men en plass på Frognerlia koster 7000 kroner døgnet. På Finnmarkskollektivet koster det under 4000 kroner.

– Det er utrolig utmattende å streve så intenst for å skaffe hjelp og ikke komme noen vei, sier Grete.

Etter at Martin sa fra seg plassen ved Frognerlia, har det blitt kjent at Vestre Viken skal kutte ned på antall dobbeltdiagnoseplasser og legge ned Frognerlia. Det er nå stor uro blant de ansatte.

Brev brukte nesten to måneder

Ifølge loven har alle pasienter rett til fritt sykehusvalg. Vestre Viken hadde ikke anledning til å si nei. Den 27. november sendte de et brev som var feil adressert og derfor havnet på runddans i systemet: først til Universitetssykehuset Nord-Norge, som har avtale med Finnmarkskollektivet. Så til Finnmarkskollektivet og til slutt til rette instans, som er Helgelandssykehuset Mo i Rana, Vurderingsenheten rus. Brevet nådde adressaten først seks uker etter at det var sendt, 14. januar 2013.

En dag av gangen

Mens byråkratiet gikk sin gang har Martin forholdt seg til en dag av gangen og holdt fast på håpet. Han strever daglig for å holde seg streit.

– Jeg har avruset meg selv. Det er ikke lett. Man må tenke nøye gjennom det før man gjør det, sier Martin tungt. Når vi snakker om situasjonen hans, farer røde flammer over ansiktet, og ubedte tårer triller.

Fikk nei fra Finnmark

Så kom svaret: Finnmarkskollektivet var fullt for eksterne søkere. De fem avtaleplassene skulle brukes på Helse Nords egne pasienter. Altså ikke på Martin. Dette har de regionale helseforetakene rett til å gjøre. Han ble heller ikke satt på venteliste.

– Vi har ikke ventelister for denne typen forespørsler. Det er det foretak pasienten tilhører som har ansvar for å finne egnet behandlingsplass, skriver avdelingsleder Sidsel Forbergskog ved Helgelandssykehuset i en epost.

Lar plasser stå ledige

Allerede før avslaget kom, var familien bekymret for at ventetida skulle bli for lang for Martin. Grete ringte til Finnmarkskollektivet. De hadde de ledige plasser utenom avtalen med Helse Nord, og kunne ta imot nærmest på dagen. Det dreier seg om såkalte spot- plasser, som står ledige fordi helseforetakene bare gjør avtaler om et begrenset antall plasser. Prisen for en spot-plass ved Finnmarkskollektivet er den samme som for avtaleplasser.

Grete tok kontakt med Vestre Viken og bad dem vurdere om Martin kunne få en spotplass på Finnmarkskollektivet.

– Helt uaktuelt, var svaret.

Fikk hjelp av pasientombudet

Både Martin og hans mor og far var nå usikre på om han i det hele tatt stod i noen behandlingskø. Grete og Ivar kontaktet pasientombudet i Oslo og Akershus, som appellerte til Vestre Viken om å gi den unge gutten en spotplass ved Finnmarkskollektivet. Det hjalp ikke.

Martin fikk beholde den midlertidige plassen på rusomsorgs-institusjonen en stund til.

I februar kom beskjeden om at Finnmarkskollektivet står i fare for nedlegging, etter at Helse Nord ikke ville fornye sin avtale med dem.

Åpent brev

Grete skrev et åpent brev til helseminister Jonas Gahr Støre. Hun forteller om praksisen med de ledige spotplassene.

«Vi foreldre lurer på hvordan ruspasienter skal kunne bruke fritt sykehusvalg og få en behandling tilpasset den enkelte,» skriver hun blant annet. Brevet ble unntatt offentlighet.

Grete har også kontaktet Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Hennes henvendelse gjorde inntrykk på komiteen, forteller Line Henriette Hjemdal fra KrF, som er saksordfører for rusmeldingen i komiteen. Opposisjonen har gått inn for å fjerne den adgangen helseregionene har til å prioritere egne pasienter.

Martin er sint på Vestre Viken. Han vil videre i livet sitt, bli frisk og gjøre en jobb i samfunnet.

– Tunge narkomane får plass på dagen. Men vi som virkelig vil endre livet vårt, må vente så lenge. Det er ledige plasser, men de vil ikke bruke dem. Det er høl i hue. De må skjerpe seg, sier han.

Siden vi skrev dette, har Martin fått litt håp. Han har fått nytt løfte om behandlingsplass, og ifølge planen skal han komme til det nye stedet etter påske.

Det er ikke bare Frognerlia og Finnmarkskollektivet som skal legges ned.

Det siste året har det skjedd en rasering av behandlingsplasser, forteller Erling Pedersen i Fagrådet – rusfeltets hovedorganisasjon.

Blant de rammede er Langørjan Gård, Østfoldklinikken, NyBøle, TEDD, Fossen rusbehandling, Phoenix Haga og Loland.

Pedersen mener raseringen kommer av anbud uten nødvendig styring og mangel på kompetanse for rusbehandling i helseforetakene.

20.03.2013
13:57
16.12.2013 22:10

Det siste året har det skjedd en rasering av behandlingsplasser, forteller Erling Pedersen i Fagrådet – rusfeltets hovedorganisasjon.

Blant de rammede er Langørjan Gård, Østfoldklinikken, NyBøle, TEDD, Fossen rusbehandling, Phoenix Haga og Loland.

Pedersen mener raseringen kommer av anbud uten nødvendig styring og mangel på kompetanse for rusbehandling i helseforetakene.