Eirik Dahl Viggen

Lavlønnsprofil, eller å heve lønna for dem som tjener minst, har vært LOs strategi for de seneste lønnsoppgjørene. Men FOs medlemmer er ikke de som tjener aller minst. Hvordan skal forbundet sikre medlemmenes interesser under LO-paraply?

– Skissa til LO tar for seg hele bredden. Den sier veldig presist at kompensasjon for utdanning er svært viktig, sier Mimmi Kvisvik, som for første gang leder FO-medlemmene i deres kamp for å fylle opp kontiene.

I dag overleverte LO kravene sine til motparten i privat sektor, NHO. FO har rundt 200 medlemmer som vil være omfattet av denne delen av lønnsoppgjøret.

– Synes du LO er god nok til å fronte også sine medlemmer med utdanning utover grunnskole eller videregående skole?

– Nå er det frontfagene i privat sektor som er i gang. Det er ingen tvil om at når en tenker likelønn i privat sektor, så er lavlønn viktig. Så vil utdanningsgruppene bli viktigere med en gang oppgjørene for offentlig sektor er i gang. Der er spennet med ulike lengder på utdanningene større enn i privat.

Se de viktige datoene for lønnsoppgjøret i årets Tariffkalender.

7000 kroner bak ingeniørene per måned

– Passer FOs medlemmer i det hele tatt inn i lavlønnsbegrepet?

– Sammenlikner vi oss med gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, er vi lavtlønte. Dessuten tjener ingeniører ansatt i kommunene i gjennomsnitt mye mer enn kommunalt ansatte vernepleiere, enda de kan ha like lang utdanning.

Mens kommunalt ansatte ingeniører i gjennomsnitt tjener 40.900 kroner i måneden, tjener kommunalt ansatte barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere 33.615 kroner i gjennomsnitt. Det henger ikke på greip, skal vi tro FO-lederen, at samme arbeidsgiver avlønner noen over 7000 mer i måneden enn andre som ofte har like lang utdanning.

Verdsettes ikke i kroner

Kvisvik vil likevel ikke bruke begrepet lavlønn uten å presisere at FO-ere flest er lavt lønnet sammenliknet med arbeidstakere med like lang utdanning.

– Verdsettingsdiskriminering er kanskje et bedre begrep for å si noe om forskjellen i kvinner og menns lønn, mener Kvisvik.

I gjennomsnitt ble lønnsveksten på fire prosent i fjor. Men barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere i kommunesektoren økte lønna si med henholdsvis 6,3 og 6,4 og 7,1 prosent.

Uansett hvilke kallenavn vi skal sette på forhandlingsstrategien, har Kvisvik tro på et godt oppgjør i år også.

– Vi så klare resultater av forhandlingene våre i fjor. Nå gjelder det å ha stayerevne.

Privat sektor (NHO-området) startet i dag 11. mars